Jeg forstår meg ikke på Larissa. Når vi var ute og luftet i kveld, gikk det to eller tre personer forbi og hun gjorde ikke noe utfall mot de, og hun fikk ros for det. Mot slutten av luftingen kom det ei dame forbi og Larissa ville løpe mot henne mens hun bjeffet enkle lyse bjeff. Jeg holdt henne igjen, dro henne tilbake mens jeg sa “nei”, men Larissa hoppet og dro i lina for å komme mot denne personen. Damen ble jo faktisk redd dette udyret på fire bein… Men hvorfor reagerte hun ikke på de første personene? Hvorfor gjør hun utfall mot akkurat denne damen? Gikk hun med paraply eller hette? Jeg vet ikke… Men min far reagerte på Larissas oppførsel når jeg var hos de den siste uken. Han synes hun reagerte mye mot både andre hunder og mennesker, i hvert fall i forhold til hva Oda gjorde. Er det jeg som er godt vant etter en tid med en rutinert førerhund? Når jeg går ut med Larissa, er det nettopp slike situasjoner som dette jeg frykter. Det kan jo også være at Larissa merker at jeg er litt spent og “nervøs”.
Utfall mot en dame
mars 10th, 2010Pakke til Larissa :)
mars 9th, 2010Når vi kom tilbake, ventet det en spennende pakke på Larissa. Der kom hele 4 fôrbager (hver på 1,8 l.), noen bein og 2 skilter som det står “førerhund” på. Ja, jeg fikk 2 fordi jeg bestilte de med en feiltagelse. Men, men… Det ene jeg har til overs får jeg nok bruk for en eller annen gang. Nå klirrer båndet til Larissa svakt og det er det jeg ønsker. Jeg liker å kunne høre hvor hun er i leiligheten uten å måtte ha på henne bjelle hele tiden. Bjellen lager dessuten for mye lyd til å ha innendørs.
Flyturen til Bergen igjen
mars 9th, 2010Flyturen tilbake til Bergen i dag gikk fint. Hun gikk rolig og kontrollert opp den lille og bratte flytrappa og la seg på gulvet under stolen foran. Dette er et lite fly med 2 + 1 seter på hver rad. Det satte seg en person foran meg og Larissa klynket og skvatt ut i midtgangen. Kanskje hun var kommet litt for langt under setet foran og var blitt tråkket på litt? Hun la seg godt til rette under flyturen. Ned denne flytrappa var litt skumlere, og det gjorde det ikke bedre at det taxet et annet fly rundt om kring, som bråket en god del, men til slutt tok hun motet til seg og gikk ned trappen. Glad og fornøyd når hun kom ned. I dag var det heller ikke noe problem å få tak i drosje. Drosjesjåføren hadde selv en hund.
Selv om snøen har begynt å smelte her i Bergen, i dag var det 5 varmegrader, er det fremdeles en del snø igjen. Drosjen klarte ikke å kjøre inn der de vanligvis kjører inn og jeg gikk av i et kryss. Larissa jobbet bra i sele det lille stykket og markerte hvor vi bodde. Min far er på elgejakt hver høst og da kutter han opp elgebeinene i 7-10 cm lange biter og fryser de ned. Ypperlig lørdagskos for en labrador. Hun har arbeid for noen timer selv om jeg tiner det før hun får det. Oda var ganske hardhendt med beina og klarte å knuse de, men det tror jeg ikke Larissa klarer. Hun er litt mer forsiktig og feminin på det området.
En stresset Larissa
mars 9th, 2010I går virket Larissa svært stresset. På tur kom hun bak en annen hund og hun giret seg opp og dro en del i båndet. Hun bjeffet og var var på lyder. Min far sa at hun var litt hvit med neseborene. Jeg fikk henne til å legge seg på plassen sin for å roe seg helt ned til kvelden. I natt har hun sovet rolig. I dag tror jeg hun er sitt gamle jeg igjen. Hun er rolig og harmonisk og hvitheten rundt neseborene er gått bort. Jeg forsøker å tenke på årsaker til at hun var så utenfor i går, men kan egentlig ikke finne noe. På lørdag reise Lillegutt og familien og overgangen fra fult liv til en roligere tilværelse ble brå. Kan det være det? Je vet ikke… Men det er godt at hun er seg selv i dag.
Er det noen som vet hva denne hvitheten rundt neseborene er?
Lekking igjen
mars 8th, 2010I dag lakk Larissa for andre gang på under 10 dager. Det var bare en halv times tid etter at hun hadde luftet seg. Jeg skrev en e-post til Veiviseren og de svarte at det kunne være flere ting, og at det slettes ikke var uvanlig at tisper lakk noen dråper i blant. Jeg er jo naturligvis redd for at det er det samme som Oda hadde. Et skritt i riktig retning var å kontakte veterinær. Jeg får bestille en time.
Larissa i dusjen
mars 7th, 2010I dag var det en dusj som ventet på Larissa. Hun var litt seig i pelsen, særlig under magen. Det er nok etter sand, søyle og salting. Hun luktet litt hund når jeg kom nær henne også. Nå er hun ren og pen og nykammet. Hun er som en hoppende og sprettende liten valp når hun er ferdigdusjet. Danser rundt og rundt, ruller seg på teppet, løper og slenger seg ned på gulvet osv.
Jeg ba henne om å apportere halsbåndet sitt, og hun gikk fra spretten lek til å plukke opp halsbåndet. Det synes jeg var bra gjort.
Larissa og barn
mars 6th, 2010De siste 5-6 dagene har Larissa fått trene seg på å omgå barn. Lillegutt på 1 1/2 som leker, løper, roper og pludrer og ei jente på 8 år. Hun har taklet det bra, vært rolig og snill. Hun har måttet finne seg i å legge seg på plassen sin i blant og bli der. Et par ganger har hun snust og undersøkt lekene til Lillegutt, fly, brannbil og lekefigurer. Postmann Pat har fått nytt navn disse dagene, “pæ–te”. Lillegutt så at Larissa la seg ned: “Vova datt”, javisst falt hun ned… Hun er litt sjalu når jeg har hatt Lillegutt på fanget eller fått nattaklem av ham. Da kommer hun bort til meg og vil være i nærheten og dytter borti meg med snuten.
På ferie hos foreldrene mine
mars 4th, 2010
Nå har vi vært hjemme hos foreldrene mine i noen dager. Larissa har ikke fått mulighet til å tisse/markere mer på teppet nede i kjelleren. Jeg følger henne forbi gangen når hun har fått mat eller skal inn på mitt soverom for å legge seg.
I kveld var hun med på en liten tur ut, og hun hadde mye energi som måtte få utløp. Vi gikk over noen sluser med “bråkete vann” rennende under. De gikk fint, men i likhet med hva Oda gjorde, gikk Larissa midt på broene over vannet. I kveld fikk hun også et margbein å gnafse på.
Markeringstissing
mars 1st, 2010Jeg skrev et innlegg i begynnelsen av november om at Larissa tisset på teppet nede i kjelleren i huset til foreldrene mine, trolig pga. at en annen hannhund har markert der i sommer. Og i dag gjorde hun det samme. Min søster kom over henne mens hun sto og tisset. Jeg regner det er en form for markering, men hvor mange ganger eller hvor lenge skal hun holde på med denne markeringen? Hun tisser aldri inne ellers… Bare i denne gangen, på omtrent samme stedet og da stående. Noen som vet noe om dette med markering? Hvordan få de til å slutte med dette?
Ut på flytur
mars 1st, 2010I dag skulle Larissa og jeg ta fly til Telemark. Drosjen ventet på oss kl. 6.30. Drosjesjåførn ville ha Larissa bak. Jeg sa at det var greit, men da skulle ikke bagasjen i samme rom som hunden. I en sving kan bagasjen gli og komme på henne. Jeg hadde glemt PC-sekken min og løp opp igjen for å hente den. Når jeg kom tilbake, var det plutselig i orden at Laarisa kunne sitte foran. Jeg ba henne legge seg ned, og der lå hun hele bilturen. Larissa var flink til å følge etter personalet på flyplassen. Vi kjørte et lite fly i dag med en ganske bratt trapp opp til flyet. Det gikk også fint å gå opp denne trappen. Larissa gikk rolig og kontrollert opp bak meg. Flyvertinnen ville ha oss på fremste rad, men jeg klarte å unngå det… Det var litt turbulent under landingen og hun satte seg opp. Ned igjen den samme bratte trappen gikk også kontrollert og rolig for seg. Sist vi tok dette lille flyet, reagerte Larissa trolig med stressflassing, men det så vi ingenting til i dag.
Vi kjørte innom en kombinert veterinær- og dyrebutikk. Der kjøpte jeg en klotang og noe fiskeolje. Jeg tok Larissa på vekten og nå veier hun 26,5. Hun har verken lagt på seg eller tatt av.
Butikktur og apportering
februar 27th, 2010I dag fikk Larissa halvparten fôr og halvparten ris/fiskeboller. I morgen går vi fult over til vanlig fôr igjen.
I dag har Larissa hatt to “utfall” mot personer. Det er når hun går i fleksiline eller kobbel, og hvis hun ikke får lov til å komme bort til menneskene, hopper hun og boffe-knurrer og rykker stadig i båndet. I sele på butikken logret hun mot alle som gikk forbi og ville gjerne følge etter de. Vi rotet oss litt bort i butikken i dag, men jeg hørte pipene fra kasseapparatet når de slår inn varer og kom på riktig kurs igjen. På vei til og fra gikk det så bra som det kunne i sørpe og snø, men jeg er ikke helt sikker på om vi gikk på de hvite stripene… Et sted på vei hjem ble jeg irritert på Larissa fordi hun absolutt skulle gå oppi snøhaugene, hun fikk en korreks og rettet på seg. Da fikk hun ros igjen.
Når vi sto og skulle låse opp døra hjemme, “mistet” jeg nøklene for å se om Larissa klarte å apportere i en praktisk situasjon. Tidligere har vi kunn vært i en treningssituasjon med apportering. Hun tok nøkkelen med en gang, slapp den, tok den igjen, slapp den og tok den for tredje gang og ga den til meg. Da fikk hun ros, kos og godbit som takk for innsatsen. Apporteringen er noe jeg har sett stor fremgang på de siste ukene, fra å nesten kun apportere apportbokk og hanske til å apportere et nøkkelknippe.
Medikamentell smertebehandling av dyr
februar 27th, 2010Jeg fant en interessant artikkel om medikamentell smertebehandling av dyr. I artikkelen sto det bl.a.:
“Smerte er definert som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som er forbundet med et virkelig eller truende vevstraume. En manglende evne til å kommunisere verbalt påvirker ikke muligheten for at et individ føler smerte og har behov for smertelindrende behandling. Smerte, som alltid er en subjektiv opplevelse, er enklere å måle hos mennesker enn hos dyr, siden dyr ikke kan verbalisere eller kvantifisere sine opplevelser.”
og
“Neuroleptika har ingen direkte analgetisk effekt, men de har en angstdempende effekt. Det er velkjent at angst og frykt forsterker smerteopplevelsen hos mennesker, og en kan anta at det samme også gjelder for dyr. Bruk av neuroleptika som støttebehandling i tillegg til annen analgetisk behandling, kan derfor være indisert.”
Lekker Larissa?
februar 26th, 2010I kveld begynte Larissa å lekke urin. Hun ble våt på pelsen og litt på halen. Jeg lot det gå noen minutter for å se om det kunne være fordi hun hadde slikket seg e.l. Hun koblet det ikke med å måtte på do. Det tok litt tid før hun begynte å slikke seg. Jeg tok henne med ut, og nøten for å tisse var ikke kritisk. Hun tok seg relativt god tid til å finne et egnet tissested. Jeg håper inderlig at jeg tar feil. At dette bare var et engangstilfelle. Jeg får følge med.
Nå har jeg hatt Larissa i 5 mnd., og jeg hadde hatt Oda nesten like lenge når hun første gang fikk problemer med lekking. Oda hadde trolig fått ødelagt noen nerver eller lukkemuskel under steriliseringen. Hun koblet heller ikke lekkingen med at hun måtte tisse, men hun tisset alltid når jeg tok henne med ut. Det kunne skje en halv time etter siste lufting. Oda gikk på Rinexin (50 mg x 2 ganger daglig) fast i ca. ett år, og etter det fikk hun Rinexin etter behov. Hvis hun først lakk en dag, gjorde hun det som regel flere ganger, og da hjalp Rinexinen henne. Rinexinen skal virke slimhinneavsvellende.
En paprika
februar 26th, 2010I natt måtte ikke Larissa ut. Hun har klart å holde seg. Frokosten i dag var ris og et par-tre fiskeboller. Jeg tror avføringen hennes var som normal til morgenen i dag.
I dag til morgenen kom hun inn på badet til meg. Plutselig oppdager jeg at hun har noe i munnen. En paprika… Den må ha trillet ut av handleposen min i går ettermiddag. Den var bare å kaste, for hun hadde gnaget et hull i plasten. Var egentlig rart at hun kom til meg med den og ikke la seg i sengen sin og spiste på den i ro og fred. Jeg får kjøpe meg en ny paprika på lørdag.
På korøvelse
februar 25th, 2010I dag var det mange mennesker, både barn og voksne på skolen koret mitt har øvelse på hver torsdag. I dag var samboeren min på jobb, og jeg hadde ikke lyst til å la Larissa være alene hjemme med en eventuell diaré, så hun ble med på korøvelse i kveld. Hun var rolig og flink blant barn og voksne. En liten gutt ville klappe Larissa – “han sleiket meg på hånden”. Larissa måtte bare lukte på naboen min sine sko. Hun begynte å le, og sa at hun hadde pusset skoene sine før hun dro i dag. Larissa krøllet seg under stolen til assistenten min og lå der.
Larissa har ikke hatt mer diaré siden i formiddag. Hun har fått to små porsoner med ris og et par fiskeboller. Første gang delte jeg ikke opp fiskebollene, og da tok hun en fiskebolle i munnen og gikk ut i gangen for å legge seg på teppet og kose seg med fiskebollen. Jeg delte hver fiskebolle i to-tre biter, og da spiste hun det ved skålene sine. Jeg tror nok vi kunne gått over på vanlig fôr i morgen, men for sikkerhets skyld lar jeg det gå et par dager med ris. Nå har jeg jo også kokt ganske mye ris, og kan ikke kaste alt sammen…