Lises virtuelle verden

Det er sjelden jeg kaller mennesker for gale, men noen er virkelig gale. Eller er egoistiske riktigere ord? Det er noen type mennesker jeg ikke klarer å forstå meg på. Det er de som utsetter barn for vold og seksuelle overgrep. Det skjer stadig. Jeg har forsøkt å lese om årsaker til hvorfor noen voksne mennesker velger å påføre barn dette, men det jeg da har fått lest, er ingen unnskyldning til deres oppførsel. Det kan forklare, men ikke unnskylde.

• Barn som blir oversett
• Barn som ikke blir tatt hånd om
• Barn som blir misbrukt av en kvinnelig overgriper
• Barn som er blitt vitner til vold i hjemmet
• Barn som har tendenser til å drive med dyremishandel i sin oppvekst

I artikkelen “Få misbrukte menn blir selv overgripere” i Aftenposten 07.02.2007 viser en undersøkelse at kun én av åtte som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, blir selv overgripere. Dette er lavere enn man først har trodd.

Og i dag kan vi høre om i nyhetene at den første norske mannen har blitt tatt i sak ang. menneskehandel med barn. Mannen skal ha hatt en egen leilighet i Thailand der han har misbrukt gutter i alderen 11-15 år og én av disse guttene skal han ha solgt videre til to pedofile. Politiet skal ha funnet 35 000 barnepornobilder og 1307 filmer der barn blir misbrukt. Mer enn 300 bilder skal mannen ha produsert selv. Rettsaken starter mot mannen i begynnelsen av mai og han risikerer 21 års fengsel og evt. videre forvaring. Dette forteller VG i dag: “Solgte thaigutt til pedofile”

Jeg håper mannen får en lang straff og en enda lengre forvaring. Fengselsstraff burde ikke være nok for slike mennesker, men håper han får pine seg selv med tanke på hvilket helvete han har utsatt disse barna for.

På TV2 Nettavisen IBergen den 10. mars 2007 skriver de artikkelen Blind nektet på restaurant - fordi hun hadde med seg sin førerhund. Jeg har opplevd det selv når jeg kommer med min førerhund. Heldigvis gir de fleste seg når de får se legitemasjonskortet mitt der det henvises til lovverket og beklager det hele. Men dessverre er det noen som bastant nekter meg adgang. Det at jeg henviser til norsk lov, ser i disse tilfellene ut til å ha null verdi.

På kortet henvises det til § 27 Driftshygiene der det i 5. ledd står: “Hunder, katter eller andre dyr skal ikke tas inn i lokaler der det finnes næringsmidler. Unntatt fra denne bestemmelse er førerhund som medbringes.”

“Ifølge restaurantledelsen ble Nonås avvist fordi China House har hatt negative opplevelser med hunder i lokalet før. Etter en episode der gjestenes hunder gikk amok og løp inn på kjøkkenet, har restauranten innført totalforbud mot hunder.” Kjære China House, denne hunden som gikk amokk, var det en førerhund? Det har jeg svært vanskelig for å tro. En førerhund er målrettet oppdratt til å forholde seg rolig når den får beskjed om det, f.eks. på en restaurant. Det er svært beklagelig at China House ikke klarer å skille mellom en føererhund i tjeneste og andre hunder. Jeg har bare én ting å si: Rett dere etter norsk lov!

I Bergensavisen (som dessverre ikke ligger på nett) skrev de en noe lenger artikkel ang. denne hendelsen, der China House argumenterte med at vedkommende hadde med seg sin mann, og at hunden kunne vente utenfor. En førerhund er et svært dyrt hjelpemiddel og det er et levende individ. Som førerhundbruker har man ikke lov til å sette fra seg hunden utenfor butikken. Dessverre er det enkelte mennesker som morer seg med å være slemme mot dyr, og den risikoen kan man ikke ta med en førerhund.

Damen som opplevde denne hendelsen uttaler i artikkelen fra Bergensavisen: “Jeg har kanskje blitt stoppet et par ganger i butikker, men etter å ha forklart at jeg er avhengig av hunden min, har jeg ikke fått noen problemer”. Som blind er en førerhund en svært god hjelper for å komme seg frem og det er betraktelig mindre anstrengende å gå med en førerhund fremfor å gå med hvit stokk. Men, jeg påstår, at man ikke er avhengig av førerhunden sin når man, som denne damen, har med seg sin mann. Da er det heller et riktigere argument å si at man ikke har lov til å sette fra seg førerhunden på utsiden fremfor å si at man er avhengig av førerhunden sin.

Klikk her for å lese mer om førerhundens liv

Jeg ser at media ofte beskriver seksuelle overgrep som “sexovergrep” og, som i Nettavisens artikkel “Hadde sex med fire jenter”. Andre eksempler kan være:

• Sexdømt varaordfører anker
• Hadde sex første kvelden
• Hadde sex med 17 menn
• Tilsto sex etter DNA-funn
• Sykehus beskyttet sex-overgriper
• Sex-overgrep kostet legelisensen
• Far og onkel tiltalt for sex-overgrep
• Bare en av ti anmelder sex-overgrep
• Etterforsker ikke sex-overgrep
• Kvinnelig lærer dømt for sex-overgrep
• Filmet sex-overgrep med mobilen

For å nevne noen…

Et overgrep har ingenting med sex å gjøre og sex har ingenting med overgrep å gjøre. Det tilhører to helt adskilte verdener. Et overgrep er når noen tiltvinger seg en annens kropp enten det gjøres med fysisk eller psykisk makt og/eller tvang. Sex skal være noe godt og positivt som to mennesker som er glad i hverandre ønsker å gjøre frivillig. dersom offeret er mindreårig, er et seksuelt overgrep enda verre da overgriper er både fysisk og psykisk overlegen.

Når det gjelder straff etter overgrep, er det en helt annen sak, som jeg ikke skal si så mye om nå. Men det burde vært minst like stor straff å forgripe seg på et barn over lengre tid som det å drepe et annet menneske. Barnet får ødelagt hele sin barndom og mest sannsynlig store deler av livet sitt.

Vi vet at mobbing skjer. Det skjer på barneskolen og det skjer på ungdomsskolen. Dessverre skjer det også på videregående, når man skulle tro at ungdommene begynte å bli litt mer voksne. Hvorfor mobber barn? Hvem er det de lærer å mobbe fra? Hvordan og hvorfor finner barn seg sine mobbeofre. Mobbeofferne kan være barn som mer eller mindre peker seg. Et barn fra en rik eller fattig familie, kommer fra annet land eller har en annen dialekt, har annen farge på håret eller bruker briller, har en mer eller mindre synlig funksjonshemning eller er tjukkere eller tynnere enn normalen. Barn finner alltid en grunn for å mobbe, hvis man leter godt nok.

På ungdomsskolen hadde jeg en venninne, som kom fra en fattig og vanskeligstilt familie, hun hadde rødt hår og var litt overvektig. Noen gutter i klassen pekte ut henne som sitt mobbeoffer og min venninne utviklet anoreksi for at guttene skulle få én mindre grunn å mobbe henne for. Lærerene kunne stå 30 meter fra mobbingen og ikke gripe inn. I en konferansetime med klasseforstanderen min, fortalte jeg henne at min venninne ble mobbet, men ingenting ble gjort. Det siste året på ungdomsskolen var hun mer borte fra skolen enn hun var på plass. Hun ble alvorlig syk og ble diagnostisert med diabetes. Dessverre har jeg mistet kontakten med henne etter at vi gikk hver vår vei etter ungdomsskolen.

Hva tenker mobberne i dag? Tenker de over at de har vært med på å ødelegge ungdomstiden til en jente som i utgangspunktet hadde det vanskelig? Er de stolte over sin ungdomstid? Mobberne hadde det sikkert ikke lett selv. De var bråkemakerne i klassen og fikk dårlige karakterer - men det er ingen unnskyldning for at de gjorde som de gjorde. Og hva tenker lærerne som faktisk lot mobbingen skje gang på gang i friminuttene noen meter bortenfor. Etter det jeg har hørt, har ikke miljøet blitt bedre på den skolen, nå 10 år senere.

En historie som jeg får vondt inni meg av å lese, er Lille Amy (kilde: Ukjent).

Skolen, som skal være et trygt miljø for utvikling og læring, blir ikke trygt, verken i timene eller i friminuttene. Ja, for lærere kan også mobbe. Min klasse hadde en lærer som moret seg med å la elever med dysleksi lese høyt og kommentere alle feil eleven gjorde ned til den lille kommapausefeil. Jeg husker jeg var rasende på denne læreren og hadde lyst til å be henne skjerpe seg, men jeg lot dessverre la det forgå i smertefull taushet.

Lærerne på ungdomsskolen var ofte strenge på at alle skulle være ute i friminuttene. Min venninne forsøkte ofte å gjemme seg inne i korridorene for å slippe unna mobberne i hvert fall i ett friminutt, men lærerne kom og kjeftet på henne fordi hun ikke var ute i friminuttene. Det var ingen bønn - ut til ulvene i det friminuttet også.

I slutten av februar i år skrev Norges Blindeforbunds Ungdom et brev til involverte drosjeselskaper med kopi til Samfertselsetaten i Oslo om en hendelse der førerhundbrukere ble nektet drosje fordi de hadde med seg hund.

Jeg var én av de førerhundbrukerne som denne kvelden ble nektet av tre drosjesjåfører som påstod allergi og den fjerde bare låste dørene når vi forsøkte å ta kontakt. Samfertselsetaten sier at “Dersom man lider av allergi i så sterk grad at man ikke kan utføre pålagte transportoppgaver, bør man vurdere andre yrker”. Som en som har allergi mot pollen sa: Jeg med pollenallergi søker ikke om jobb i en blomsterforretning. En del av drosjesjåfører i Oslo har etnisk bakgrunn og en del er muslimer. Islamsk Råd Norge “>skriver i en pressemelding 12. desember 2006 at: “Hunden er ikke uren (arabisk ”najas”) slik det står skrevet i Aftenposten 11.12.06. Muslimer er pliktet til å hjelpe andre mennesker, spesielt de med handikap. Og selv om hunden hadde vært uren, så er hjelp til disse personene obligatorisk og høyere prioritert i islamsk lære.”

Og Samfertselsetaten har tatt saken på alvor. De har anmeldt de fire involverte sjåførene til politiet for å få de til å vurdere om det har blitt foretatt brudd på kjøreplikten, og nå etter påske blir sjåførene innkalt der Samfertselsetaten gir sjåførene en advarsel om at dersom dette gjentar seg, vil de miste løyvet. Det skriver bl.a. Stavangeravisen..

Jeg er glad at dette nå er blitt tatt ordentlig tak i. Problemet er nok størst i Oslo, men jeg har også opplevd det andre steder i landet sammen med min førerhund. Og det er noe påfallende at problemet til stadighet gjentar seg med de sjåfører med etnisk opprinnelse… Jeg mener at skal man jobbe i et serviceyrke i Norge, må man også følge norske regler og lover. En førerhund er et hjelpemiddel som blinde og stekrt svaksynte personer får fra Rikstrygdeverket, og som har lovfestet rett til å få være med alle steder i samfunnet, også på restauranter og butikker. Du kan lese mer om førerhunder på min hjemmeside

VG skriver onsdag 4. april 2007 at “Tre tatt for hasjbruk på nerdefest”. Politiet stod parat med narkohund under åpningen av The Gathering 2007. To ble bøtelagt og bortvist fra tilstelningen for alltid allerede før de var kommet inn i skipet. I løpet av påskedagene, vet jeg at politiet var innom med narkohund minst én gang etter mistanke. Jeg synes det er kjempebra at det er nulltoleranse for narkotika. Arrangementet er også alkoholfritt. En må nesten regne med at noen forsøker å få med seg sentralstimulerende stoffer, som hasj og amfetamin, når 5200 ungdommer samles for å bruke tiden foran PCen mest mulig, og sove minst mulig, men da er det også bra at det blir slått hardt ned på!

Jeg deltok på verdens nest største dataparty, The Gathering, for første gang i påsken 2006 - og det ga mersmak slik at jeg også har plassert meg i skipet også i år. Her sitter vi 5200 nerder og morer oss. Fildeling er høyt prioritert mens søvn og sunn næring er mindre prioritert. Show på scena og IKT-relaterte foredrag arrangeres. Det spilles musikk, hovedsaklig techno, fra de fleste kanter. Og en del deltakere roper av full hals “Arne!” - hør her sangen om Arne”. Men det jeg savner fra årets TG - sammenliknet med fjorårets - er den gode TG-stemningen med høy techno og en TG-sang som repiteres maaange ganger…

Å være på TG som blind, går ganske bra. Men pga. store lokaler, mange ungdommer som strør rundt seg med rot (inkludert meg selv) og høyt volum på musikk, gjør at jeg trenger hjelp fra noen som i det minste ser litt. Hovedsakelig ledsaging til toalett, motell, kjøpe mat, koke vann i vannkokere osv.

Og ja, selv om jeg er blind, går det fint å bruke PC…