En god venn og hjelper

Åh, av og til blir jeg irritert på at jeg ikke ser. Jeg sto og laget middag når min kjære kom hjem fra forelesning. Han skulle sette kjelen på bordet da han spør om jeg har kastet sausepakken. Det viste seg jeg hadde laget spaghetti og kjøttsaus av hvit saus – er det mulig! For et par uker siden når jeg laget ekte hjemmelaget fiskegrateng, holdt jeg på å lage det med en pose kakaopulver, men det fikk min kjære avverget i siste liten. Nå har vi ryddet i skuffen blant alle sausepakkene for å unngå at noe slikt skjer på nytt. Og – burde det ikke være Larissas oppgave, hun som er førerhund, å si i fra når jeg gjør slike blindetabber? Det ble til at vi bestilte pizza fra Dolly Dimples…

Jaja, litt off topic dette, men… Man kan ikke annet enn å smile av det nå i ettertid

Da er søknaden om GPS tilpasset synshemmede – Trekker Breeze – ferdigskrevet. Jeg skal sende den til uken. Så blir det å vente på en avklaring og håpe på det beste. Hjelpemiddelsentralen jeg tilhører (i Telemark) pleier stort sett å innvilge det jeg søker på så lenge jeg kommer med en saklig begrunnelse. Jeg begrunner søknaden oppsumert på slutten til: “Jeg søker med dette etter GPS for synshemmede for å kunne oppleve mer selvstendighet og ferdes tryggere sammen med min førerhund.”

I noen år ble det sagt nesten uten unntak at GPS ikke var et nøyaktig nok hjelpemiddel for blinde og svaksynte og det ble følgelig ikke innvilget. På min forrige mobiltelefon (for 2 år siden) hadde jeg installert WayFinder. Denne fungerte fint med buss og bil, men den var for unøyaktig til å gå etter. Dessuten ble det ikke gitt nok informasjon. Det kan være at de nyeste versjonene av WayFinder var bedre på dette området. For noen måneder siden ble det jo klart at WayFinder som produkt ikke kom med flere kartoppdateringer. På Trekker Breeze får man med et kart over Norge på et minnekort. Er det rutiner for oppdatering av disse kartene? Endringer skjer ikke fort, men det skjer jo endringer likvel på lengre sikt.

Jeg har blitt litt pysete når det gjelder å skulle ta buss, men jeg håper jeg kan gjenoppta den aktiviteten – og føle meg tryggere – hvis jeg får innvilget GPS. For noen år siden satt jeg på bussen. Jeg satt alltid og forsøkte å følge med på vei og klokke for å anta når jeg skulle av. Jeg fant ut at sjåføren hadde glemt å si i fra når jeg skulle av og ved neste busstopp gikk jeg frem til han. Sjåføren ble regelrett ufyrslig og krevde at jeg skulle gå av der og da. Jeg ble så forfjamset og forskrekket at jeg kom meg ut av bussen, og bussen kjørte sin vei. Og der sto jeg. Jeg visste bare omtrentlig hvor jeg var. Det var mye trafikk og ingen å spørre. Jeg kunne ikke ringe etter drosje, for jeg kunne ikke oppgi noen presis henteadresse. Jeg ringte til søsteren min som tilfeldigvis ikke var opptatt akkurat da. Hun og samboeren mhennes fant meg til slutt, etter en del leting. Etter denne hendelsen ble jeg litt engstelig for å ta buss. Det endte godt, men det kunne ha gått ordentlig galt. Hva skulle jeg gjort hvis søsteren min f.eks. var bortreist? Jeg tenkte mye etter denne hendelsen og jeg tok saken høyt opp i busselskapet som da het Gaia, som beklaget på det sterkeste en slik hendelse og oppførselen til denne sjåføren. Det er svært vanskelig å kjenne igjen på bussens bevegelser hvor jeg skal av her jeg bor, så jeg håper virkelig at en GPS kan være til nytte i en slik situasjon.

Etter oppfordring fra lesere, skriver jeg litt om hva jeg har sett av ulike halvstrup i fuorisert (neon) gult. Jeg er ute etter et gult halsbånd i halvstrup som er flatt 2-2,5 cm bredt nylonstoff. På Dyrekilden.no fant jeg et halsbånd, men dette kostet kr. 225 og når jeg så på leveringsvillkårene, kostet det 125 kr. for å få det tilsendt. Kanskje like greit, for med litt nærmere undersøkelser, var det ikke akkurat slik jeg hadde tenkt meg det.

Jeg fant et slikt halsbånd jeg er ute etter på Skoies-hundeutstyr.no, men også her var det kr. 129 i frakt hvis man handler under kr. 1990,-. Selve halsbåndet var ganske mye rimeligere, kr. 89,-.

Jeg var også innom butikken Hund som Hobby, men jeg fant ikke nøyaktig det jeg letet etter, men det var kanskje også like greit, for her kostet det kr. 150 for forsendelser fra 0-10 kg (!).

Hvis jeg skal kjøpe et, blir det nok hos Skoies Hundeutstyr.no, men jeg synes det bedre kan forsvaret hvis jeg finner noe annet å kjøpe i tillegg. Tips til nyttige ting og tang mottas med takk! Men nå ser det ut til at matmor til Indie skal til Bergen om litt, og de selger denne typen halsbånd jeg er ute etter på dyrebutikken der de bor.

For noen måneder siden letet jeg etter fôrbager. Jeg fant fôrbager på Hund som Hobby (der de hadde kr. 150 i frakt). Jeg kjøpte 4 stk. “Dog on tour” reisesett. Til Larissa har jeg fôr for én uke i en fôrbag, eller 2,3 kg i en bag. Jeg er svært fornøyd med disse. De er av nylon på tusiden, men borrelås og et glattere stoff inni slik at de er enkle å rengjøre.

Som jeg tidligere har sagt, fikk Larissa Expot en ukes tid før jeg fikk henne tilbake. Jeg hadde egentlig tenkt å ikke bruke Expot eller flotthalsbånd på henne. Nå er jo begge et velprøvd produkt og det er nok ikke direkte skadelig, men jeg er likevel ikke helt sikker på hvor sundt det egentlig er å få disse kjemikaliene på huden og inn i blodomløpet. Den siste tiden har det kommet et ganske nytt produkt på markedet, Skudo Pet (elektronisk “flåttvakt”). En liten gjenstand festes på halsbåndet og flåtten skal holde seg unna ved hjelp av pulserende ultralyd. Er det noen lesere som har erfaringer å dele med Skudo Pet eller noe annet?

Jeg er hundesyyyk I går var det akkurat 4 uker til jeg skal på samtreningskurs med ny førerhund. Jeg gleder meg. Jeg sitter og ser på Canis.no og har sett meg ut en praktisk vann- og vindtett regndress til hund som dekker det meste bortset fra halen og hodet. Den regndressen jeg har etter Oda dekker ikke hele magen og ikke hele beina. Men, men, jeg bør kanskje få den nye hunden før jeg begynner å kjøpe noe til den…