En god venn og hjelper

Larissa har de siste to dagene klødd seg mer. Nå er hun nydusjet og blank i pelsen – og forhåpentligvis klør hun mindre. Det har i hvert fall vært slik de siste gangene når hun har klødd seg mer og blitt dusjet. Larissa går frivillig inn i dusjen og står – eller helst sitter – helt stille. Oda likte ikke å dusje og måtte overtales og bli tatt med inn i dusjen.

I dag var assistenten min med ut under morgenluftingen for å se på avføringen. Det kommer ut litt mindre enn halvparten sammenlignet med når hun gikk på tørrfôr. Avføringen var litt mørkere enn når hun gikk på tørrfôr og den hadde en fin konsistens. Det er tydelig at hun klarer å nyttegjøre seg mer av næringsstoffene i råfôret sammenlignet med tørrfôret. Jeg kan ikke se at hun har lagt på seg noe større av råfôret.

Nå har jeg fôret med Vom og Hundemat i en ukes tid. Jeg trodde jeg ville synes det var tungvint, men jeg synes egentlig ikke det. På forhånd – og det er jo litt jobb – har jeg delt det opp. Jeg har laget to porsoner/dagsrasjonen til i en brødpose med en knute i mellom. Kvelden før tar jeg opp en brødpose og legger den oppi en isboks som rommer 1,5 liter og lokket går fint på når kjøttklumpene ligger oppi. Jeg har det oppi en isboks fordi det kan sive litt når kjøttet er tint. Når jeg skal gi maten, tar jeg på meg en engangshanske på høyre hånd og klipper opp posen med den ene rasjonen. Jeg “smuldrer” opp fôret og tar brødposeembalasjen som kjøttet lå inniinn i hånden og vrenger av meg engangshansken og kaster den. På denne måten blir det ingenting gris. Jeg tar oppi litt vann i råfôret og tar oppi litt fiskeolje. Og da er maten klar til servering. Når råfôret er tint, putter jeg isboksen med lokk inn i kjøleskapet for at kjøttet ikke skal bli dårlig. Jeg ser at dette så litt omstendelig ut når jeg forklarte det, men det går overraskende lett og problemfritt. Det tar ikke mye tid. Jeg synes også det virker som Larissa bruker lengre tid på å bli sulten igjen når hun går på råfôr. Det som blir spennende etter hvert, er å se om hun legger på seg av dette råfôret. Det vil tiden vise.

I dag dro Indie rundt 8-tiden i dag tidlig. Det har vært veldig koselig å ha de på besøk. Larissa og Indie har kost seg sammen. De har vist at de kan ligge stille og være rolige sammen og de har lekt litt sammen. De har fått frokost og middag sammen. Over det hele har de gått fint i lag.

Her er tre bilder av Larissa og Indie:

I dag var Larissa og Indie med på Norges største dyrebutikk Midtun Zoosenter er på 1.500 kv.m. og de har flere hundre kv.m. med kun hundeting. Vi gikk og tittet i til sammen tre timer. Vi så på ulike leker, aktivitetsleker, bameser, kammer og pleieprodukter, halsbånd og kobbel, skåler osv. Larissa fikk seg et nytt stativ til skålene sine. Det hun har nå er regulerbart i høyden, slik at hun slipper å bøye hodet når hun skal spise eller drikke. Det gamle stativet tenker jeg å sende hjem til Vest-Telemark med foreldrene mine. Ellers kjøpte jeg en ball som piper, et bein og en refleksvest. Jeg så etter potesokker i fleece, men fant ikke slike jeg tenkte på.

Både Indie og Larissa var stort sett flinke i butikken. De fikk beskjed om å bli liggende mens vi gikk rundt og tittet. Det hendte de reiste seg opp, men det var fordi voksne mennesker ikke klarte å motstå fristelsen til å klappe de eller ta kontakt med de. Det kom en psykisk utviklingshemmet mann forbi de, og da reagerte begge to med å reise seg opp og hilse på. Larissa så en stor schæfer i butikken og hun reagerte med å bjeffe litt. To ganger bjeffet hun på schæferen, men tredje gang bare kikket hun bort på den.

Når vi skulle gjøre oss klar til å gå til Midtun Zoosenter, gikk jeg for å finne en ryggsekk. Der luktet det noe surt. Både Indie og Larissa sto og spiste på noe. Jeg tok det opp og fant det fort ut: På onsdag må jeg ha glemt å legge inn igjen en pose med margbein i fryseren, og de har ligget i varmen og kost seg. Heldigvis ble ingen av hundene dårlig i magen. Og tross alt, vi hadde lykken med oss. Larissa kunne ha funnet de illeluktende margbeinene i løpet av natten og ligget og kost seg med det. Grunnen til at vi ikke har luktet den fæle lukten tidligere, er at margbeinene har ligget innelukket i en tett brødpose. Når hundene tok hull på posen, kom lukten også. Etter litt vasking av gulvet der magbeinene hadde ligget, kunne vi gjøre oss klar til å dra.