En god venn og hjelper

I kveld gikk vi på butikken med tre bæreposer fulle av tomflasker. Jeg hadde også med et brev som skulle postes. Når vi krysset over den mest trafikkerte veien, skrådde Larissa mot venstre og logret. Jeg mistenker hun så en hund, men fant ikke ut av det. Larissa var ganske ukonsentrert og jeg måtte et par ganger minne henne på retningen. Inne på butikken var hun flink og rolig. Når vi passerte hyllen med godteri, stakk hun snuten frem og snuste litt på godsakene. Hun har ikke lov, men hun synes likevel det lukter ganske godt der. Jeg husker godt jeg hadde med Oda i en kobinert jakt- og hundebutikk. Når jeg kom frem til kassen, oppdaget jeg at Oda gikk og bar på en kjeks hun hadde funnet i en hylle, så da måtte jeg nesten kjøpe den også. Ekspeditøren synes Oda kunne få den kjeksen hun hadde valgt ut, men jeg insisterte på å få lov til å betale den. Vel hjem igjen gikk det fint. Det er gøy å gå med hund når hunden jobber bra, jeg er konsentrert og vi klarer rutene våre. Det gir en sterk følelse av mestring og glede.

I dag var Larissa og jeg heldige og gikk til butikken i den lille timen solen var fremme. Hun var svært flink. Hun gikk kanskje litt skjeivt over ene veien, men vi kom riktig når vi fikk rettet oss opp. Hun går raskt og selvsikkert rett bort til døra. Hun begynner også å gå sin faste rute i butikken og vet hvor hun skal gå. Når vi venter på at en butikkansatt finner frem varene jeg har skrevet på en handleliste, legger Larissa seg fint ned og følger med på de kundene som går til kassen. Jeg synes det er best å gå på formirddagen da det er færrest kunder i butikken. I dag var det svært rolig. Det hender de hjelper meg med å putte varene i sekken. Jeg takker som oftest ja til dette da de gjør det litt raskere enn meg. På vei hjem igjen gikk hun også perfekt. Krysset fint, fant stolper og postkassen. Hun svingte fint opp til avkjørselen.

I dag har det bøttet ned med regn. For å unngå å bli kliss våte både oss og hundene, tok vi drosje. Vi gikk og så hva de hadde på dyrebutikken, noe som tok mer enn en time. Vi avla noen hundrelapper der. Jeg kjøpte et nytt helstrup, en godbitbag, noe lever på tube til bruk i kong og et halsbånd til bruk sammen med den oppblåsbare halskragen til Larissa. Jeg vurderte også å kjøpe et kobbel i skinn som var i passe lengde til selen, men da jeg fikk vite at det kostet kr. 500,- og når det i tillegg ikke var i en ønsket farge, takket jeg nei til det. Det angrer jeg ikke på, selv om kobbelet var perfekt lengde og mykt og bevegelig.

Vi var ellers innom apoteket, klesforretning og en urmaker. Jeg var også innom en gullsmed for å kjøpe en liten dåpsgave til min søsters minstegutt. Jeg ser det er svært stor forskjell på hvordan man jobber med førerhund som helt blind og som sterkt svaksynt. Jeg hadde aldri funnet frem på kjøpesenteret der jeg ikke er kjent, mens Indie og matmor kan gå stort sett der de vil uten å ha gått der tidligere. Jeg søker opp kjennetegn, som stolper, dører, søppelspann osv. mens Indie går mer bare på retninger. Indie kan også få mer rettledning – også mer ros som kommer på riktig sted – mens de går. Jeg roser ofte når jeg vet at hunden går riktig. Det har også hendt at jeg roser når jeg tror at hunden gjør noe riktig, men så viser det seg at det var feil likevel Men dette forsøker jeg å begrense. Når vi kom der Larissa er kjent på kjøpesenteret, fikk hun lov til å overta og hun fant kjennetegnene våre trygt og sikkert. På mandag var hun ukonsentrert i sele, men i dag var hun konsentrert og ikke så fokusert på Indie. De har jo blitt mer kjent med hverandre og blitt vant til hverandre. På mandag var det helt nytt å være to hunder i huset.

Vi satte oss også på en kafé. Hundene lå pent og rolig under bordet og slappet av. Når de ikke er på jobb, tar jeg alltid av selen hvis jeg skal sitte mer enn 5-10 minutter. Jeg vil ikke ha en hund som tenker det er lov å sove på jobb. Ved å være bevisst når selen er av og på, får man en hund som skiller mellom arbeid og fritid. Jeg har hørt at en førerhundtrener har sammenlignet det å ligge med sele på seg over tid blir som å skulle ligge med ryggsekk på seg. Jeg tar alltid også av selen når Larissa skal lufte seg. Det er ikke lov til å gå på do i sele. Oda tisset i sele et par ganger og da var jeg kjapp med å ta av selen. Dette var kun et problem det første halve året med Oda. Larissa er veldig flink til å vise at hun trenger luftning. Da går hun litt ut i grøfta.

I dag dusjet jeg Larissa igjen. Hun setter seg ned, som den bedagelige hunden hun er, og når jeg ber henne reise seg for å sjamponere inn lårene, setter hun seg straks ned igjen. Når hun var ferdig, tok vi henne ut slik at hun fikk rulle seg litt på plenen. Nå lukter hun godt og hun er glatt og fin i pelsen.

Mens assistenten min støvsuget leiligheten, gikk Larissa og jeg til butikken for å handle inn til middag. Hun krysset flott, fant stolper og gikk nogenlunde i riktig retning når vi krysset parkeringsplassen. Jeg mente hun gikk litt for mye til venstre og fikk henne til å ta litt retning mot høyre. Denne gangen viste det seg at det var Larissa som hadde rett. Hun var på riktig retning mot døren. Når jeg blandet meg inn og ødela den fine retningen hennes, havnet vi til en annen inngang jeg ikke visste om. Et lite verksted eller noe. Ydmyk lot jeg Larissa jobbe selvstendig og hun fant døren inn til butikken. Slike feil tror jeg kan skje alle førerhundbrukere i blant. Det blir et resultat av at det er et fint samarbeid mellom meg og hunden hele veien. Jeg hjelper litt til, og tror at jeg vet best, men i blant viser det seg da at hunden har rett. Inne på butikken fikk jeg hjelp til å finne varene til hjemmelaget lapskaus. Hjem igjen gikk det bra. Vi surret oss litt bort i et hjørne av parkeringsplassen, men Larissa fant riktige retninger og resultatet ble riktig. Hun er ganske sikker på hvor postkassen er. Vi holdt på å gå feil når vi skulle svinge opp til huset, men i samarbeid fant vi frem.

I dag gikk Larissa og jeg til butikken igjen. Hun var flink også denne gangen. Hun begynner å bli sikker på denne ruten. Hun krysset fint over veier, fant stolper på første forsøket og krysset parkeringsplassen fint. Vi fant en postkasse slik at jeg fikk postet søknaden om GPS for synshemmede. Inne på butikken trenger jeg ikke lenger spørre om jeg kan få hjelp. Nå begynner de å kjenne meg igjen og sier f.eks. “trenger du hjelp?” og “har du handleliste?”. De kjenner rutinene mine… Når vi skulle krysse parkeringsplassen på hjemveien, var det tre-fire biler som var i bevegelse på en gang. Da ble jeg stående til de hadde parkert eller kjørt sin vei. Jeg tror nok at de nok hadde sett seg rundt og ikke kjørt på meg, men litt greit å være forsiktig. Jeg har respekt for biltrafikk. Når vi krysset over siste vei, tror jeg Larissa så en annen hund lenger oppe i gata. For å si det slik, var det ikke Larissas fortjeneste at vi kom oss over veien…

I formiddag gikk Larissa og jeg på butikken. Hun gikk perfekt. Flotte kryssinger, sikker ved å finne stolper. Når jeg trodde vi var kommet til døren, stoppet Larissa. Vi gikk litt frem og tilbake og letet etter døren som åpner seg av seg selv. Så fant jeg ut hvorfor jeg ikke fant døren – den sto åpen! Følte meg ganske dum, men vi kom oss inn, gikk inn i butikken og tilbake til kassene. Jeg fikk hjelp til å finne varene. Denne gangen hadde jeg konkret skrevet hvilket merke på pølsene jeg ville ha, slik at jeg ikke fikk First Price-pølsene som jeg ikke synes smaker noe særlig. På vei hjem igjen var Larissa også flink. Hun tok opp riktige retninger, fant stolper og postkassen, krysset fint og trygt over veiene. Før vi svingte opp til huset, tok jeg av henne selen slik at hun fikk tisset litt. Når vi kom hjem, koblet jeg til henne et langt bånd slik at hun kan gå ut og inn som hun selv vil. Det har hendt flere ganger at jeg har glemt å koble på henne båndet, men hun stikker ikke av. Oda var kronisk slik; hun stakk av så fort hun fikk anledning.

I formiddag gikk Larissa, jeg og samboeren min til Lagunen. Larissa var svært flink. Hun fant gangveien på første forsøk, men jeg tror hun synes svingen er litt uvant. Det er en U-sving og jeg kommer bestandig litt i grøfta før hun får snudd skikkelig. Når vi søkte opp stolper før vi skulle krysse en stor vei inn til Lagunen, kom det en dame bort til oss som fortalte hvor fotgjengerfeltet var. Jeg takket for hjelpen, men sa at vi skulle finne noen stolper først. Vi fant stolpen Damen fortsatte og spurte om vi trente med hunden og for enkelthets skyld svarte jeg bekreftende på dette. Jeg ønsket ikke å ta meg videre tid til forklaringer. Inne på Lagunen spiste vi lunsj ved Big Bite. Deretter gikk vi innom dyrebutikken. Jeg er på utkikk etter et halvstruphalsbånd i signalgult, slik jeg hadde på Oda. Jeg har funnet et på nettet, men halsbåndet kostet kr. 225,- og det kostet kr. 125,- for å få det tilsendt. Det synes jeg er unødvendig dyrt. Vi var innom et par butikker til og innom Posten for å hente pakke. Vi fikk servicedamen på Lagunen til å bestille drosje for oss, men hun sa ikke i fra at vi skulle ha med førerhund. Heldigvis gikk det bra, selv om det ikke var en norsk drosjesjåfør. Ja, for det er ikke til å skyve under en stol at flertallet av de som er negative til førerhund ikke er etniske normenn. Det er ikke snakk om diskriminering, men mine opplevelser.

Nå ligger det et margbein på kjøkkenbenken og tiner. Jeg tenkte Larissa skulle få kose seg med det litt senere i ettermiddag. Oda fikk det dypfrosset, men hun var mye kraftigere i kjevene. Larissa er mindre og mer feminin enn hva Oda var.

Larissa begynner å bli kjent i det bygget jeg hadde avtale hos i dag. I begynnelsen skvatt hun litt når døren til heisen dundret igjen og fôr oppover etasjene. Jeg har i hvert fall ikke vært borti en mer støyete og rask heis en denne. Inne på venterommet finner hun nå stolen uten problemer. Jeg synes det er et litt vanskelig venterom, for det er to korridorer som kommer inn på venterommet og det er et ganske stort åpent ariale der. Lite rette vinkler.

I ettermiddag gikk jeg og samboeren min til butikken for å handle inn til helgen. Når vi omtrent var ferdig med å krysse gaten med mye trafikk, ville Larissa til å svinge mot venstre litt for tidlig, men jeg fikk rettet det opp når samboeren min sa i fra. Hun krysset parkeringsplassen trygt og flott. Inne på butikken oppførte hun seg rolig og fint. Ingen bjeffing i dag når de tilkalte mer hjelp med å ringe i en dørklokkelignende lyd. Når vi kom ut av butikken var det tre biler i aktivitet. Hvis jeg hadde gått alene, tror jeg at jeg hadde ventet til de hadde parkert eller kjørt, men siden samboeren min var med i dag kunne vi få litt veiledning. Når jeg handler alene generelt, forsøker jeg å handle på formiddagen da det er færre folk på butikken og de ansatte har litt bedre tid.

I dag dro Larissa, jeg og samboeren min på butikken for å handle inn til helgen. Vi skulle ha ganske mye og jeg misliker å skulle handle så mye når jeg trenger hjelp av butikkansatte. Vil bruke minst mulig av deres tid. Samboeren min sier i fra dersom han ser at hun/vi gjør noe feil. Hun var flink og fant både stolper, fotgjengerfelt og postkasse. Det gikk også bra over parkeringsplassen. Men det viser seg at når vi har krysset siste vei, skal vi egentlig opp på et fortau. Dette sløyfer Larissa ofte. Det er vanskelig å merke, for kanten vi skal gå opp merkes ikke dersom jeg går riktig – og den merkes i hvert fall ikke hvis vi går feil. Det er derfor vanskelig når jeg går alene å korrigere henne. Da må jeg evt. gå med en liten stokk i høyre hånd…

Hun kjenner butikken nå. Hun vet hvor vi går for å komme inn i selve butikken. I starten hadde vi litt vansker med å finne døren ut av butikken igjen, men jeg fikk tegnet opp en skisse over rominndelingen. Jeg synes det ofte hjelper å lage seg et mentalt kart i fugleperspektiv som jeg går etter. Jeg har også min egen ZY-Fuse varmepresse hvor man tegner på et spesialark (svellepapir) med sort tusj, og når jeg kjører arket igjennom varmepressen, blir de sorte strekene opphevet og følbare.

I dag er det et strålende vær i Bergen med sol og varmt i været. Larissa har fått kjølehalsbåndet sitt på seg. Jeg håper det er like pent vær i morgen også da det er dagen Larissa skal dusjes igjen. Da tørker hun fort i sola. Larissa liker å ligge ute eller i døråpningen å følge med hva som skjer. I begynnelsen bjeffet hun, men nå er hun stille, selv når det kommer folk på plassen utenfor her. I formiddag fikk hun seg et lite griseøre å kose seg med, men da gikk hun og la seg i sengen sin.

I dag gikk vi også en fin og vellykket tur til butikken. Det kunne oppstått en farlig situasjon, da det kom en bjeffende liten hund forbi i det vi skulle krysse en trafikkert vei, men Larissa oppførte seg bra. Hun bjeffet ikke og når vi begynte å krysse veien, dro hun litt mot den lille hunden, men jeg ga henne en korreks og hun rettet seg opp med en gang. Litt ukonsentrert når vi skulle krysse parkeringsplassen og vi gikk litt feil når hun kikket etter den andre hunden, men vi fant frem til døren inn til butikken til slutt. Nå begynner hun å forstå hvor vi skal inni butikken. Jeg pleier å gå inn i butikken og bort til kassene for å be om hjelp til å finne varene jeg vil handle. Jeg har med meg en handleliste for at det skal gå raskere for betjeningen. Jeg handler alltid med sekk, for jeg liker å ha den ene hånden ledig til å gi godbit, sjekke stolper osv. På vei hjem gikk vi feilfritt. Hun tok opp riktige retninger på parkeringsplassen, fant stolpen, krysset veien fint og fant logrende postkassen hvor det dukket opp en liten godbit. Hun er så fornøyelig å se på når hun får ting til

I dag gikk Larissa og jeg til butikken. En perfekt seletur. Vi klarte å gå på siden av butikken, men da snudde vi og fant døren ved å følge veggen. Larissa var flink til å gå mellom biler, sykler og rundt. Vi fant også frem til kassen inni butikken. Etter å ha fått hjelp til å handle, gikk vi en perfekt tur hjem igjen. Vi krysset gater fint, fant stolper og postkassen. Hun fikk bare ros i dag og hun blir så glad når hun får ros. Logrer og snur seg litt i selen for å se på meg. Det var godt å endelig gå en perfekt tur til butikken. Vi har strevd litt på den strekningen, ikke mye, og det har vært et og annet å pirke på hver gang, men i dag gikk det strålende.

Mens jeg sto og ventet på at den butikkansatte skulle finne frem varene mine, oppdaget jeg en flott i hodet på Larissa. Når vi kom hjem fikk vi etter litt om og med fjernet udyret. Dette var den første flotten jeg har funnet på henne i år.

Vi gikk til butikken. Krysset fint over veier og fant stolper. Larissa er veldig tydelig på hvor vi skal når vi skal til butikken. Det virker som hun synes det er spennende inni butikken. Sikkert en del spennende lukter. Når vi skal hjem igjen, må vi krysse en stor parkeringsplass med få holdepunkter. I dag var det flere biler som beveget på seg på samme tid og vi begge ble litt forvirret. Vi kom litt skjevt ut, men kom på rett kurs igjen. Kryssingen over ene veien ble litt skrå og jeg holdt på å tryne over en kraftig kant vi kom til pga. denne skrå kryssingen. Ellers gikk det fint og vi fant innkjørselen til huset vårt på første forsøk