En god venn og hjelper

I dag var Larissa på tur. Det er fint vær og varmt i lufta. Før hun får lov til å løpe løs, må hun sitte stille mens jeg går noen meter unna før jeg sier det magiske ordet “vær så god”. I dag var det litt ekstra utfordrende siden Kira gikk løs fra før og første gang reiste hun seg opp og begynte å tusle omkring. Jeg kalte henne inn og tok henne tilbake. Ved andre forsøket gikk det fint å sitte stille og hun fikk lov til å løpe løs. Larissa tok et stort mageplask i et ganske så gjørmete hull, og deretter løp hun bort og presset seg inntil meg og ristet seg. Det er kanskje unødvendig å si at jeg måtte skifte når jeg kom hjem igjen… Hun badet og koste seg i et mye renere vann. Hun løp løs i en times tid. Tre ganger kalte jeg henne inn med stor avstand og hun avbrøt det hun drev på med og kom løpende mot meg alle tre gangene. Flink hund det. Da fikk hun godbit.

I dag kontaktet jeg den eldre damen jeg møtte på vei til butikken (skrevet i innlegget 23. juni 2010. Vi gikk en tur sammen på halvannen time. Veldig koselig dame og Larissa koste seg veldig. Vi møtte tre andre hunder og en av de lekte Larissa veldig med. De løp fort frem og tilbake og hit og dit. Jeg tror nok at denne damen er mer enn villig å gå tur alene med Larissa og hun er også mer enn gjerne villig til å passe Larisa hvis det skulle ligge til rette slik. Hun har selv hatt tre labradorer. Den siste døde i begynnelsen av juni. Stella, den siste hunden, hadde hatt regler som aldri opp i møbler og aldri mat ved matbordet. Det synes jeg høres ut som et godt grunnlag for å ikke ødelegge “førerhundreglene” ovenfor Larisa. Hun kastet heller ikke pinner eller ball til Stella.

I går ettermiddag fikk Larissa sitt første måltid med råfôr. Jeg synes hun spiste det roligere enn det hun gjør med tørrfôret. Til senere vil jeg blande det litt med vann. I går kveld laget hun noen brekningslyder, men det kom ikke noe opp. I dag til frokost fikkk hun halvparten tørrfôr og halvparten råfôr. I morgen begynner vi med kun råfôr.

I dag fikk Larissa seg en liten times tur før turen gikk videre inn i dusjen. Assistenten min synes det ser ut som at Larissa nyter dusjen. Hun går frivillig inn i dusjen og står helt rolig når hun får vann på seg og sjamponeres inn. Behagelig i blikket. Hun er av den bedagelige typen og setter seg gjerne ned under sjamponeringen og utskyllingen. Vi tok henne med ut slik at hun fikk rulle seg på gresset i hagen her. Dessverre er det ikke så pent vær som i går, slik at hun kan ligge ute i solen og tørke.

Det viste seg at det veterinærkontoret som var nærmest og som forhandler Roay Canins Hypoallergenic, lå like i nærheten av min assistent. Hun var innom og fikk kjøpt en 14 kg sekk med fôr. Jeg tror det er et bra fôr, for jeg ble fort seig på hendene av å ta på det. Men dyrt var det; kr. 979,- for en sekk på 14 kg. Jeg har tenkt å søke NAV om å få dekket det beløpet som overstiger det jeg får i grunnstønad. Det er i hvert fall verdt forsøket. Det NAV-kontoret jeg tilhører er et lite NAV-kontor i en liten kommune hvor jeg faktisk er en person og ikke bare et nummer i rekken. Det tror jeg faktisk – selv om det egentlig ikke skal det – har positiv innvirkning på hva jeg får som svar på vedtak o.l.

I kveld kom vi tilbake til Vest-Telemark og Larissa lå på trammen og var en logrende velkomstkomté. Hun gikk rundt, rundt, rundt i åttetall foran føttene mine og klarte nesten ikke å stå stille. Godt å være tilbake. Godt å kjenne den myke pelsen under hendene igjen.

Larissa har fått mange og lange turer. På fredag gikk de 7-8 km til ei hytte. Da skulle de ta båt et stykke og hun var litt nølende til å hoppe opp i båten. Hun hadde på seg en sele med et håndtak på ryggen. Hun fikk litt hjelp til å få forlabbene opp i båten og deretter jumpet bakparten etter. Hun har badet i ferskvann to av dagene når det var veldig varmt. Et sted hoppet hun uti der hun ikke kunne stå og hun la på svøm

Om natten har hun ligget på soverommet til svigermor og svigerfar. Hun har flyttet seg litt rundt i løpet av natten, men det gjør hun ellers også, så det er ikke unormalt.

På torsdag ble Larissa dusjet med spesialsjampoen sin igjen. Hun var flink til å stå stille, men hun forsøkte flere ganger å sette seg ned under dusjingen. Hun sprang igjennom gangen og ut, ut på plenen for å rulle seg. Det synes hun er godt.

Tidligere, når jeg har vært bortreist, kan hun få litt tendensene til å ville legge seg i sofaen, men det har hun ikke prøvd seg på denne gangen. Hun satt igjen i bilen når svigermor var inne på butikken. Jeg sa til svigermor at det var lurt å legge noe i setet slik at hun ikke fikk hoppe opp i det, men luringen Larissa hoppet opp i førersetet når passasjersetet foran var sperret… Hun vet at hun egentlig ikke har lov, for hun hopper fort ned på gulvet igjen når døren til bilen åpnes.

I morgen skal vi til veterinæren for utvidet blodprøve og allergitesting. Det blir spennende å se hva veterinæren sier om våteksemet. Våteksemet har blitt mindre og skårper løsner. Svigermor ser at hun flasser en del der eksemet har vært. Det vil jeg anta skyldes sprayen som i tillegg til å tørke ut våteksemet også tørker ut pelsen.

I dag var Larissa og Kira på tur i regnet. Litt tidligere på dagen tordnet det, men ingen av hundene hadde noen reaksjon på det. Leo får ikke være med på tur, etter anbefaling fra instruktøren ved Veiviseren. Jeg synes Larissa er roligere når hun ikke har Leo å leke med, så vi får håpe det er virkningsfult på lengre sikt. Kira vil som regel ikke være med på leken og går og tusler i sitt eget tempo. Larissa fikk et lite “anfall” i skogen og løp fort frem og tilbake, ned i vann og tjern og nesten opp i trærne Vi møtte ingen hunder i dag, bare en dame som Kira synes så litt skummel ut der hun sto med hette og stor regnfrakk. Larissa reagerte (faktisk) ikke på damen, men gikk bort og hilste så vidt på i forbifarten. Larissa er flink til “sitt og bli”. Jeg kan nå gå ganske langt unna og hun sitter til jeg enten kaller henne inn eller sier “vær så god” til å løpe løs.

I ettermiddag gikk Larissa og jeg tur ned til Hurdalsjøen. Jeg hadde håpet hun ville ta seg et par dukkerter for å bli kvitt grønnsåpelukten, men hun tok bare et lite plask slik at hun ble våt under magen. Hun møtte en førerhundkollega av seg og de lekte litt. Larissa er fortsatt flink på innkalling og hun kommer flere ganger uoppfordret bort til meg for å si hei. Den andre hunden hadde det med å stikke av litt, men skal jeg være ærlig mener jeg at eieren ikke lot hunden få stort frihet før h*n forsøkte å kalle ham inn igjen. Eier var åpen om at hunden fikk lite lov til å løpe fri – og der har vi kanskje en sammenheng. Men jeg vet godt hvor ekkelt det kan være å ha en hund som tar seg sine friheter. Oda kunne gjøre det…

I dag har Larissa badet i jørme og renere bekker og tjern. Hun har rullet seg, løpt og lekt med Leo. Det er tydelig at hun innbyr mer til lek med Leo enn Kira. Hun forsøkte å få med seg Kira på lek i dag, men Kira bare lusket videre uten å bry seg. Leo synes nok Larissa er litt vilter i blant, men jeg tror også han synes det er litt gøy å leke med henne. På slutten i dag ble vi stående å snakke med en anleggsarbeider og mens vi sto der gne våte Larissa seg ned i sanden. Etter hvert som hun tørket fikk vi sanden av henne. Larissa har begynt å bli litt seig i pelsen, så det venter nok en dusj på henne snart. Men en fin tur ble det for både to- og firbeinte, i det flotte solskinnsværet.

På lørdag kveld, når når jeg pakket til påskeferien,, la Larissa seg igjen oppi kofferten. Jeg fikk henne nølende til å gå ut av slik at jeg kunne få lagt klær og annet ned i kofferten. Når jeg var ferdig med det meste, gikk hun og la seg oppi kofferten igjen, oppå alle klær og alt. Jeg kunne ikke annet enn å le av henne… Jeg tror vi klarte å huske alt. I påsken skal Larisa være hos familien til min samboer mens vi er på dataparty i Vikingskipet på Hamar. Å være på dattaparty med mer enn 5.000 mennesker, datamaskiner og høy musikk, hadde ikke vært en god opplevelse for Larisa… I Vest-Telemark kommer hun til å trives. Hun begynner å kjenne folkene og vimser rundt i huset som om hun skulle bodd her lenge.

Hun vet hvem som liger å gå tur med henne. Søsteren i huset er ei sportsjente og to ganger allerede har hun og Larissa vært ute og løpt på ski. Her kommer selen, som jeg kjøpte, godt med. Det er ikke så mye snø her som det pleier, men det er nok til å gå på ski. Det var godt jeg tok med potesalve og skaresokker. Skaresokkene har allerede vært på en gang. Hun virket ikke helt tilfreds med sokker på føttene, men hun aksepterte det. På begynnelsen forstod hun ikke hvordan hun skulle løpe når medløperen går på ski, men etter litt virket det som om hun forsto litt mer.

I dag var det ut på tur med Larissa, Kira og lille Leo. Trespannet. Larissa er svart. Kira er lys og lille Leo er brun. Larissa koste seg stort og løp og badet. Jeg trente en del på “sitt og bli” og hun var flink. Hun satt når jeg gikk på det meste 10-11 meter fra henne, og hun satt fint til jeg sa “vær så god”. Når hun kom opp fra et vann, kom hun med en dø and i kjeften. Anda manglet hode og ett bein. Æsj! Jeg synes Larissa har en dårlig smak… Vi møtte to sure damer og hundene brydde seg ikke om de, men likevel: “Dere vet det er båndtvang?”. Der jeg vet at det er masse dyr som ikke bør skremmes, overholder jeg båndtvangen, men etter det jeg vet er førerhunder fritatt fra båndtvang i Bergen kommune. Dette betyr likevel ikke at man kan slippe hundene løs hvor som helst og når som helst, men i en liten skog hvor det ikke kryr av dyr, hvor det er mange som går med hundene sine løse, synes jeg faktisk det kan være et fristed for hunder.

I dag skinte solen, fuglene kvitret, bekkene rant og snøen er smeltet de fleste steder. Noen få steder var det litt glatt. Larissa, Kira og lille Leo løp i skogen. Larissa løp mye i dag også, hit og dit og ned i bekkene. Et sted kavet hun veldig for å komme opp igjen, for hun skulle absolutt opp på et isflak. Hun kom seg opp til sist. Vi møtte en Labrador og en Dachs på turen vår. Vi møtte også en pen Bergensfrue som sa på pen dialektet at: “Jeg håper dere har med poser. Hvis jeg ser noen av hundene, så vet jeg ikke hva jeg gjør”.

I dag på turen i skogen har Larissa hoppet ut i hvert vann og hver bekk som har vært mulig å bade i. I ett vann var det is nede på bunnen, og det var ganske glatt for henne. Vannet må jo også ha vært ganske kalt, så jeg håper ikke hun får vannhale. Det var ikke bare glatt for Larissa, for regnvannet som har lagt seg oppe på isen, gjør stiene speilglatte.

I dag var Larissa, Kira og lille Leo på tur i skogen. Larissa hadde ikke så stor fart rundt i skogen i dag. Jeg tror hun kanskje var litt sliten etter alle inntrykkene i helgen. Hun virket litt sliten i går ettermiddag når vi var på Værnes også. Men hun løp og lekte, fant en stor stokk og stakk hodet ned i bekken. Hun gikk ut på en myr og sank litt med bakføttene. Hun strevde litt for å komme fri, så assistenten min lurte på om hun måtte komme og hjelpe Larissa, men det gikk bra. I dag tror jeg at jeg kan si at våren er i ferd med å komme. Flere bekker sildret, solen skinte og snøen var blitt mindre selv om det er en del snø igjen. Vi møtte ei dame som hadde en liten puddel kledd i rosa dress med pelskrage som ble løftet opp så fort hun så hundene våre. Jeg personlig mener og tror ikke at det er spesielt bra å løfte opp hunden så fort du ser noen andre hunder. Hunden lærer jo ikke å te seg blant andre hunder, lærer ikke å hevde seg og blir usikker. Lille Leo blir sjelden løftet opp og jeg ser stor forskjell på ham fra de første turene og til i dag. I dag er han modig og hevder seg blant andre hunder. Han har også blitt tøffere med Larissa. I dag hadde jeg på Larissa en signalgul vest som det står “førerhund” på. Det var noen kontakter til eieren av Indie som ordnet trykk på vesten. Assistenten min sa at folk på et vis hadde mer forståelse og de ga henne mer respekt. Jeg tror at en slik vest kan være god å ha.