Archive for the ‘Diskriminering’ Category

Svar på forespørsel fra Norwegian og SAS

søndag, august 1st, 2010

Torsdag 24. juni 2010 sendte jeg brev til Norges Blindeforbund og Førerhundforum vedr. det å fly med førerhund. I den forbindelse kontaktet jeg Norwegian og SAS for å høre deres syn på saken. Jeg skrev følgende e-post til flyselskapene:

“Jeg er førerhundbruker og flyr mye sammen med min førerhund. Da opplever jeg hver gang å måtte overtale ansatte på flyplassen og kabinbesetning om hvor det er best for meg og min hund å sitte. De fleste insisterer på at det er best plass for hunden på første rad, men min opplevelse – som faktisk flyr med hunden – er at det er bedre plass på 2. rad eller lenger bak. Der kan hunden ligge med bakparten mellom føttene mine og hodet under setet foran mens når vi må sitte på første rad må hunden ligge sidelengs og den får ikke den tryggheten og fysisk støtte som den trenger. Jeg har opplevd sure og misfornøyde medpassasjerer fordi hunden ligger for nærme de og tar opp deres fotplass. Dette er ikke gode erfaringer.

Det jeg vil spørre om er: Har dere noen skriftlige retningslinjer på hvor mennesker med førerhund bør eller skal sitte? Eller er dette opp til hver enkelt ansatt å avgjøre?”

Norwegian svarte ganske arrogant i e-post fredag 25. juni 2010:

“Når du er førerhundbruker vil du bli plassert helt foran i flyet da der er best plass for hunden her. Det er dessverre ingen andre plasseringer i våre fly som tillater førerhund.”

SAS svart i e-post tirsdag 27. juli 2010:

“Så vidt jeg kjenner til er det ingenting i veien for at du kan sitte på rad 2 eller lengre bak enn dette. Man oppfatter normalt at det er bedre plass på rad 1. Det er også greit å sitte langt framme slik at du slipper å gå langt når du skal av flyet. Jeg går ut i fra at dette er årsaken til at personalet tilbyr deg sete helt foran. Det er også mulig at de som overvåker trafikken hos oss har forhåndsreservert sete helt foran til deg og at det er årsaken til at innsjekkingspersonalet gir deg denne type sete.

Jeg har sendt en forespørsel om dette videre i organisasjonen og jeg skal komme tilbake til deg hvis det er noen spesiell grunn til at de vil plassere deg på rad 1.”

Jeg synes SAS svarte mye mer OK og høflig på e-posten jeg sendte enn hva Norwegian klarte å prestere. Og hvis det var jeg som skulle ta den videre kontakten med flyselskapene, ville jeg spurt de følgende oppfølgingsspørsmål: Hvordan kan man tillate at en hund, en stor løs gjenstand, ligger på gulvet på første rad når engang ikke jakker kan være der? Er det ikke da bedre at hunden må ligge litt under et sete på 2. rad eller lenger bak i fall turbulens?

Brev vedr. å fly med førerhund

torsdag, juni 24th, 2010

Jeg har de siste månedene tenkt at jeg ville skrive et brev ang. det å fly med førerhund. Derfor har jeg skrevet nedenstående brev til Norges Blindeforbund og Førerhundforum:

Jeg har brukt førerhund i 9 år. Jeg er mye ute og reiser med fly sammen med min førerhund og da møter jeg gjentatte ganger på et irriterende og slitsomt problem; at besetningen insisterer på at jeg som har med førerhund må sitte på fremste rad fordi det er best plass til hunden der. Etter mange flyturer med hund, vet jeg at det ikke er den beste plassen – ikke for meg og min hund.

Det ser ut som om det er bedre plass på fremste rad, men i virkeligheten er det bedre plass for hunden på 2. seterad eller lenger bak. Da kan hunden legge seg med bakparten mellom bena mine og hodet under setet foran. Da ligger hunden stødig og den føler seg trygg. Når det er en vegg foran med gulvplassen, blir hunden liggende sidelengs og hunden får ikke den samme støtten mellom føttene mine. Dessuten opplever jeg at hunden blir urolig når flyet tar av fordi den ikke ligger stødig nok. Hunden blir også liggende sidelengs og tar derfor gulvplass fra setet ved siden av meg. Jeg har opplevd sure og misfornøyde flypassasjerer fordi hunden ligger ved føttene deres.

Dette er mine meninger og opplevelse med å fly med førerhund. Vi mennesker er forskjellige og våre hunder er forskjellige, og selv om mange ikke foretrekker å sitte på fremste rad, er det noen som ønsker dette. Mitt poeng er at synshemmede med førerhund skal kunne velge å sitte der de ønsker og hvor de synes det er best å sitte med hund.

I dag opplever jeg, både hos SAS og Norwegian, at innsjekking som regel er lydhøre med mine ønsker om hvor jeg vil sitte, men når jeg kommer til utgangen har de likevel plassert meg på fremste rad og om ikke det har skjedd, vil kabinbesetningen at jeg sitter på fremste rad uansett. Hvis jeg vil ha en behagelig flyreise ssammen med min hund, opplever jeg at jeg må overtale og “småkrangle” hele veien. Dette blir slitsomt når det skjer nesten hver gang. Jeg tror ikke flyselskapene har noen skrevne retningslinjer på dette området, men det er opp til hver enkelt ansatt hva utfallet blir.

Jeg håper at Norges Blindeforbund og Førerhundforum tar saken opp med flyselskapene og forsøker å få til en løsning slik at man kan sitte der man selv ønsker når man flyr med førerhund.

På forhånd takk!

Fly og drosje

fredag, januar 22nd, 2010

I dag dro vi hjem etter 12 dager på Hurdalsenteret. Når jeg skal få med meg stor trillekoffert, PC-sekk og hund, tar jeg heisen. Larissa går freidig inn i heisen, men når vi skal ut, tar hun i blant sats og spinnr ut av heisen. Jeg tror hun blir litt engsterlig, for heisen der bråker litt rett før døren åpner seg. Men vi fant en løsning på dette også. Litt før heisdøra åpner seg med bulder og knirking, sier jeg med rolig, lav og trygg stemme “rooolig, rooolig” og stryker henne rolig. Da går hun rolig og kontrollert ut av heisen.

Flyturen til Bergen igjen gikk fint. Også i dag hadde jeg fått plas på første rad og jeg ba om å få et sete lengre bak. Da jeg fikk opplyst at setet ved siden av meg var blokkert gikk jeg med på å sitte der. Larissa fikk da lov til å ligge på ulvet og ta to seteplasser. Hun hadde god plass. Men jeg følte ikke jeg hadde den samme kontrollen over henne, så neste gang vil jeg nok uansett be om et sete lengre bak. Som jeg har skrevet før, vil flypersonell gjerne ha meg til å sitte på fremste rad fordi de mener at det er best plass til hunden der. Egentlig er det bedre plass der hunden enten kan ligge med hode eller bakpart under setet foran. De fleste flpersonell blir enige med meg når de får sett det i praksis. Jeg synes Larissa virker tryggere i flysituasjonen nå enn hva hun gjorde tidligere på de første flyturene.

Vi skulle ta drosje hjem fra flyplassen og det var flere drosjesjåfører som ristet på hodet og sa at “jeg kan ikke ta hund”. Det var heldigvis en ansvarlig sjåfør som grep inn og jeg fikk sitte på med han. “Dere har plikt til å ta med førerhund”, kom en annen kunde og sa til sjåførene, men de latet vel som om de ikke forsto. Problemene er størt i Oslo, men problemet finnes i Bergen også. Det er som regel sjåfører med etnisk minoritetsbakgrunn som sier de ikke kan ta hund pga. allergi, men de aller fleste kan ikke fremvise legitemasjon på dette forholdet. De skylder på allergi rett og slett fordi de ikke ønsker å ha hund i bilen. Mange, men ikke alle, med etnisk minoritetsbakgrunn føler seg diskriminert, men de er med på å diskriminere svaksynte og blinde med førerhund. Kanskje man skal feie for egen dør før man roper om at man blir diskriminert i det norske samgrunnet? I Norge er førerhund et orienteringshjelpemiddel, og hun generelt anses for å være et kjæledyr. Førerhunder har en lovfestet rett i Norge til å bli med inn på restauranter, butikker og fremkomstmidler. Når man velger å bo i Norge, må man forholde seg til norske regler og lover.

Lydighet og kjøpesenter-tur

torsdag, oktober 29th, 2009

I dag fikk vi sove en halv timee ekstra. Godt! Etter frokost hadde vi lydighetsøvelser, apport, marsj til plass og innkalling. Etter lunsj og en god pause, fikk vi utlevert papirer på hunden, veterinæærkontroll, egenerklæring osv. Larissa er født 22. november 2007. Vi skrev også under på et formular om at førerhunden er NAVs eiendom m.v.

I kveld dro vi u på et kjøpesenter. Der fant jeg to fine børster som jeg har letet etter og en potesalve som ikke lukter noe videre. Den forrige potesalven jeg kjøpte, luktet så ille at til og med Oda snudde ryggen til meg når jeg kom med den. Etterpå dro vi på MC Donalds for å spise. Der ville de først ikke ha oss inn siden vi hadde hunder med oss. De ga seg når jeg viste legitemasjonskortet fra NAV.