En god venn og hjelper

I dag tidlig forsøkte jeg å ringe til veterinæren i Vest-Telemark, men hun var ikke til stede før i morgen tidlig. Jeg får prøve på nytt i morgen. Når det har gått rundt 4-5 dager etter at jeg har dusjet Larissa, begynner hun å klø seg en del. Kløen avtar når hun har fått sin vanlige dusj én gang i uken. Hun klør seg alt fra 2 til 8 ganger i timen. Jeg forsøker å avlede henne når hun klør, men det er ikke alltid jeg lykkes. Jeg har ikke oppdaget noen sår på henne som følge av kløen, men jeg skal få min far til å studere henne i dag. Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre for Larissa. Det frister svært lite å dusje henne to ganger i uken. Mulig det er noen medisiner som kan hjelpe Larissa, men det må jo være medisiner med så færrest mulig bivikrninger for at hun fortsatt kan gjøre tjenesten som førerhund. Det er også mulig at imunterapi vil hjelpe henne, men det må avklares med NAV. I følge veterinæren koster det ca. 3.000 kr. for ett års forbruk av “vaksinen”.

Den siste lille uken har man diskutert litt råfôring av hunder på en e-posliste for førerhundbrukere (påmeldingsadresse: Foererhunden-subscribe@yahoogroups.com. Jeg har lest en del om det på nettet og fant ut at dette var noe jeg ville forsøke på Larissa, og i dag var Larissa med til Midtun Zoosenter. Der kikket vi i frysedisken etter frossen Vom og Hundemat. Jeg kjøpte 5 halvkilos pølser og én pølse på 1 kg. Jeg vil teste det ut på Larissa og se hvordan hun liker det og ikke minst hvordan hun tåler det. Dersom hun tåler det bra, vil jeg gå over til råfôring i det daglige, men når jeg er på reise vil jeg fortsatt gi henne Hypoallergenic til Royal Canin.

Hypoallergenic-fôret koster kr. 979,- pr. 14 kg sekk. En slik sekk varer i ca. 40 dager. Dersom jeg går over til råfôring, vil det koste kr. 575,- for 25 kg som varer i 50 dager. Da har jeg tatt utgangspunkt i at jeg kjøper “pølser” på 1 kg. Dersom man kjøper Vom og Hundemat i pølser på 5 kg, vil det koste kr. 375,- for 25 kg. Jeg kan med andre ord spare kr. 6.000,- eller mer i året på å gå over på råfôring og da sparer man fort inn det det koster for ekstra fryseplass. Poenget mitt er ikke å være gjerrig, men jeg synes det er interessant å se prisforskjellene.

Pølsene på 0,5 kg og 1 kg er formet som en pølse med fiskepudding og innpakket på noegenlunde samme måte. Pølsene på 0,5 kg er ca. 12-15 cm lange og pølsene på 1 kg er ca. 30-35 cm lange. Jeg har snakket med andre førerhundbrukere som har forsøkt råfôring, og noen er fornøyde mens andre synes det var noe griseri. Jeg tenker at jeg bruker en kveld på å tilberede pølsene. Jeg deler pølsene opp i passende størrelser og porsonerer de ut i brødposer. På denne måten blir det minst mulig griseri i det daglige, og en dag med litt rengjøring og arbeid tåler jeg fint. Jeg har nå delt pølsene opp i porsoner og det gikk overraskende bra. Jeg vil fremdeles gi henne mat to ganger til dagen med råfôring.

I dag har jeg kontaktet Royal Canin og spurt hvem som forhandler deres fôr i Bergen. Jeg fikk tre alternativer og det ene ligger ikke så langt unna. Da vil jeg forsøke det fôret først, så får vi se hvordan Larissa reagerer på det fôret. Veterinæren i Vest-Telemark anbefalte at jeg skulle begynne på RC-fôret så fort jeg var ferdig med I/D-fôret. Jeg har én fôrsekk som nettopp er åpnet av Olivers Lam, men jeg har tenkt å gi det bort til assistenten min eller noen i Vest-Telemark.

Svigermor tok seg en lang tur sammen med Larissa i formiddag. Hun synes hun så fremgang på Larissa i flexiline også. I julen var hun ganske vimsete og leken, men i dag var hun roligere og litt mer voksen. Et sted fant hun noe gress å rulle seg i, og da kom lekenheten litt tilbake. De møtte først en liten hund og deretter en større hund som sto på innsiden av et gjerde og bjeffet, men Larissa gjorde ikke større notis av det. Hun gikk bare uanfektet forbi opptatt med sitt. Jeg håper dette er tegn som peker i retning av at den voldsomme hundeinteressen kanskje er i ferd med å roe seg litt.

Svigermor ser på våteksemet til Larissa at skorpene har blitt gulaktige. Jeg antar det er pga. sprayen. De er helt tørre og det er en ganske stor skorpe. Jeg lurte på om eksemet hadde forverret seg, men det er nok bare skorpene som kjennes godt.

I dag har jeg lest litt på nettsiden til dyreklinikken jeg bruker til Larissa. Den veterinæren som foreskrev den lange og høye antibiotikakuren for Larissa har “faglige interesser i bløtvevskirurgi og tannbehandling”. Jeg ser de har en veterinær som primært arbeider med utredning av hudproblemer og allergi hos kjæledyr. Hvis jeg får flere problemer med allergiske reaksjoner på Larissa vil jeg spesifikt be om å komme til denne veterinæren. Jeg har også sjekket litt rundt på nettet og det er flere som anbefaler Stend Dyreklinikk i Bergen.

Larissa fikk seg en dusj ute i den frie natur i det varme solskinnet med den desinfiserende sjampoen. Etter instruks fra veterinæren, ble hun sjamponert inn først en gang, skylling ut og sjamponert igjen som skulle virke i 10 minutter. Larissa ristet seg og rullet rundt på gresset etter dusjen. Hun ble blank og myk i pelsen, og hun har i dag gått uten halskrage. Hun klør seg mindre etter dusjingen
så det var tydelig at sjampoen i kombinasjon med medisinering og spray har hjulpet henne.

Nå har vi forflyttet oss til foreldrene mine. Larissa har fastet frem til kl. 14.00-tiden i dag. Jeg valgte at hun ikke skulle ha mat i magen i fall hun begynte å kaste opp igjen, f.eks. på bussen. Nå får hun 350 g fordelt på 4 måltider daglig. I dag får hun tre måltider og hun har ikke kastet opp enda, men oppkastet skjedde jo mer på natterstid. I dag har hun også begynt på antibiotikaen sin. Hun skal ha to tabletter morgen og kveld og én midt på dagen. Jeg tror at den antibiotikasprøyten hun fikk av veterinæren i går gjorde underverker for øret til Larissa, for i dag har all hevelse gått ned og begge ørene er like. Jeg synes også at hun virker i litt bedre form i dag. Halen går som vanlig igjen i dag. Det er tydelig at hun tørster litt av medisinen hun går på, for hun har drukket flere ganger. Hun spiser all pasta med glede, både ZooLac og Pro-Kolin.

I går, etter veterinærbesøket, fant jeg to nye steder med våteksem, på høyre side på halsen/skulderen og oppå høyre hofte. Min far barberte henne også der, vasket litt og smurte på salven (Fuciderm). Vi må passe på at hun ikke slikker seg der salven er blitt smurt på. Hvis hun ikke klarer å la være, må vi feste på henne en krage som vi har liggende etter Oda. Nå håper jeg at jeg ikke finner flere områder med våteksem på henne…

Larissa har kastet opp i natt også. I tillegg fiser hun en del. Vi skulle egentlig sette oss på bussen i dag kl. 7.30, men utsatte det til neste buss som gikk 11.30. Men da Larissa kastet opp to ganger i formiddag, trolig gress, valgte vi å la bussturen vente til i morgen. Hun har i to omganger fått ca. 2 spisesjeer godt kokt ris og hun har ikke kastet det opp. Hun var ikke like ivrig på risen som hun pleier å være på det vanlige fôret sitt. Jeg skal i ettermiddag forsøke med fiskeboller i tillegg til ris. Hun gjør i blant noen bevegelser, hvor hun bøyer hodet nedover når hun sitter, som om hun skal slikke seg nedentil. Jeg vet ikke hvorfor. Har kjent på mage og hals etter noe unormalt, men finner ingenting. For sikkerhets skyld tok jeg også temperaturen hennes i dag og den var fin, 38,4. Jeg har også fått tak i ZooLac til Larissa. Jeg trodde det mest hjalp mot diaré og mye gassing, men et tips jeg fikk var at det også kan hjelpe mot oppkast. Det kan jo uansett ikke skade – det “verste” som skjer er at tarmfloraen blir stabilisert. Assistenten min kom i dag, og da ble det tydelig at allmenntilstanden ikke er svekket noe større. Hun hoppet og danset av glede. Hun så våken ut med klare øyne. Jeg kan ikke huske at Larissa har fått i seg noe de siste dagene. På mandag løp hun løs og hun kan ha fått i seg noe da, men da trodde jeg ikke at oppkastreaksjonen lot vente på seg til natt til onsdag…

I dag lakk Larissa for andre gang på under 10 dager. Det var bare en halv times tid etter at hun hadde luftet seg. Jeg skrev en e-post til Veiviseren og de svarte at det kunne være flere ting, og at det slettes ikke var uvanlig at tisper lakk noen dråper i blant. Jeg er jo naturligvis redd for at det er det samme som Oda hadde. Et skritt i riktig retning var å kontakte veterinær. Jeg får bestille en time.