En god venn og hjelper

I går kveld spiste jeg noen moreller som min tante hadde med fra Vestlandet. I natt drømte jeg at Larissa og jeg gikk til butikken. Vi gikk rundt i butikken og skulle finne noen varer, bl.a. epler, og ja, moreller. Plutselig hoppet Larissa opp med forlabbene på fruktdisken og begynte å spise av morellene. Jeg fikk henne ned og plutselig kom en butikkansatt, en klassekammerat fra ungdomsskolen, og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg takket ja og var ganske flau over Larisa som hadde begynt å spise av morellene. I denne drømmen var jeg delvis svaksynt og delvis blind. Jeg så frukten og klassekammeraten, men ikke Larissa. Jeg våknet, tittet på klokken og sovnet igjen til nye drømmer.

Larissa er glad i bær om hun kan få tak i det. Foreldrene mine har plantet litt jordbær i hagen, og om vi ikke passer på, kan det fort være en Larissa som stjeler til seg et og annet jordbær. Oda sto en gang med forlabbene oppover stammen på plommetreet i forsøk på å få tak i plommer

I dag gikk vi til butikken. Nå har de begynt å grave i krysset jeg krysser for å komme til butikken. Heldigvis hadde vi en med oss i dag som kunne veilede litt. Larissa synes at butikken er ganske spennende. Gode lukter å snuse inn, særlig der smågodtet er plassert, og kanskje hun ser noe på gulvet. Når vi stanset der, ber jeg Larissa sette seg. Da kan hun ikke bøye seg ned for å snuse og spise smågodt på gulvet. Vanskelig å sitte helt stille, reise seg opp et par ganger.

I natt drømte jeg at jeg satt i rullestol og skulle gå med Larissa i venstre hånd. Det ble heller litt klundrete. Jeg forsøkte faktisk elektrisk rullestol med Oda en gang. Det gikk fint, jeg måtte holde henne på en armlengdes avstandd bort fra stolen slik at hjulene ikke skulle komme på henne. Jeg må få lov til å si at jeg hadde ikke gjort dette med en ung og uerfaren hund. Oda var vel 8-9 år når jeg gjorde dette med henne.