I dag tidlig ringte jeg til veterinæren i Vest-Telemark. Jeg fortalte henne om Larissa som begynner å klø mer når det er noen dager siden forrige dusj. Jeg fortalte også at hun klør seg mer på morgenen enn ellers i døgnet. Veterinæren lurte på hvor hun var om nettene. Larissa har biabeden sin i gangen, men hun ligger også ofte på soverommet. Veterinæren anbefalte å tilstrebe at hun ikke lå på soverommet, for det kan være forklaringen på at hun klør mer om morgenen. For øvrig var det bare å fortsette å dusje henne en gang i uken og bruke både sjampo og balsam. Dersom hun ble plaget mye av kløe, f.eks. at hun begynner å klø seg når vi går ute enten fri eller i sele, kunne jeg gi henne en tablett kortison. En tablett med kortison nå og da er ikke farlig, men langtidsbruk har mange bivirkninger.
Archive for the ‘Veterinær’ Category
Telefon til veterinæren
torsdag, september 9th, 2010Allergi mot husstøvmidd og lagermidd
søndag, september 5th, 2010I dag fikk jeg et tykt brev fra veterinæren i Vest-Telemark. Der var det utdrag fra journal, skriv fra veterinær og faktura. Det var også utskrift av prøveresultatene på blodprøven vi tok for å se hva Larissa reagerer allergisk på. Der står det at Larissa hadde signafikant mengder av enheter mastcelle på følgende:
- D. Farnae (husstøvmidd): 387
- D. Pteronyssinus (husstøvmidd): 164
- Tyrophagus putrescentiae (lagermidd): 254
- Acarus Siro (lageridd/melmidd): 365
Oversatt til godt norsk, betyr dette at Larissa har fått påvist allergi mot to typer husstøvmidd og to typer lagermidd. Dette skal brukes ved evt. produksjon av “vaksine”/Imunterapi. Veterinæren har skrevet et skriv om Larissa, behandling og prognoser. Hun skriver bl.a.:
Videre skriver veterinæren litt om behandling og tiltak:
Kjem det likevel utbrot av kløe og andre sjukelege tilstandar i huda, kan vi i fyrste omgang prøve å stoppe det ved å bruke symptomatisk behandling der og da. Det vanlegaste er da at det blir bruka kortison og antibiotika, evt atopika. Viss det da kjem fort tilbake etter endt behandling kan ein vurdere å prøve ein immunterapi. Dette går ut på å ”vaksinere” hunden med hyppige injeksjonar av dei stoffa som hunden er allergisk mot. For Larissa sin del har vi kome nå så langt at dei stoffa hunden mest reager mot (hustøv- og lagermidddar), er klarlagt og kan
evt produserast til denne “vaksineringa”. Eit slikt immunterapi opplegg er ein omfattande og dyr sak. Produksjonen av vaksina til eit års forbruk kjem på ca. 3.000 kr. I starten må hunden injeserast ofte med få dagars mellomrom . Dette er altså ei sprøyte og skal skal sprøytast inn
under huda på hunden. Når den fyrste hyppige injeseringa, dvs. dei første vekene er unnagjort, blir det seinare bare ei sprøyte i månaden. All denne sprøytinga er det vanleg at dyreeigar må gjere sjølv og får med seg sprøyter ,kanyler og bruksrettleiing. Dette er så klart vanskeleg for ein blind eller svaksynt å klare sjølv. Denne immunterapien har ulik grad av vellykkahet. For ein del er det svært vellykka, for andre hjelper det og for den siste (20-30%???) hjelper det ikkje.Generelt er å sei at hundar med spesielle hudproblem er meire arbeidssomme og meire kostbare å ha. Men klarar ein å finne ein ”behandling” (evt levesett) som fungerar ,er hunden like glad og i dette tilfelle ein like god arbeidshund. Viss ein derimot ikkje klarar å halde hudproblema i sjakk og hunden stadig klør og har eksem,vil dette kunne gå utover konsentrasjonen til den oppgåva førarhunden skal brukast til.
Nå har jeg skrevet søknad til NAV om dekking av ekstraordinære veterinærutgifter så godt som ferdig. Det blir en søknad med mange vedlegg og kvitteringer. I sommer har jeg lagt ut for ca. 7.500 kr. i veterinærutgifter. Jeg argumenterer bl.a. slik:
Ut i fra min forståelse er det som dekkes av den økte grunnstønaden til nødvendig hold av førerhund, kostnader til foring og nødvendig hverdagsstell og vanlige veterinærkontroller i forbindelse med kloklipping og årlig veterinærkontroll for førerhund.
Og litt lenger ned i søknaden:
En førerhund er NAVs eiendom og er selvassurert. Nødvendig og hensiktsmessig behandling på førerhunden likestilles med øvrig reparasjon av hjelpemiddler som dekkes av NAV da førerhunden er NAV sin eiendom. Jeg er forpliktet til å “gi hunden forsvarlig pleie, stell og behandling” (jf. erklæring jeg undertegnet da jeg og Larissa var godkjent som ekvipasje i oktober 2009.
Og nå blir det spennende å avvente svaret fra NAV. Det gjenstår nå bare å sette inn litt paragrafer i brevet, så er det klart til sending.
Veterinæren var fornøyd med Larissa
onsdag, juli 28th, 2010Larissa hadde time til veterinæren kl. 10.00 i dag. I går løsnet jeg litt på en stor skurve som bare falt av når jeg tok på den. Under var det fin hud og litt ny pels var i ferd med å vokse ut. Veterinæren ble positivt overrasket over hvor mye som har ordnet seg – “du må ha godt grokjøtt” sa hun til Larissa. Vi kan slutte på sprayen og hun fikk sin siste halve tablett kortison i dag. Nå slipper hun også å ha på seg halskragen om natten. Hun klør seg ikke mer enn vanlig. Veterinæren anbefalte fortsatt ukentlig dusj. Nå var det ikke lenger behov for den desinfiserende sjampoen, men jeg skal nå bruke kløstillende Episoth. Den brukte jeg i alle år på Oda med godt resultat. Veterinæren anbefalte også en balsam, siden hun er relativt tørr og flassete i huden. En stor blodprøve ble tatt og vi får bare smøre oss med tålmodighet og vente på resultatet.
Jeg skal gi henne I/D-fôret sekken ut (det hun fikk pga. oppkastet), og deretter gå over på et fôr som skulle være gunstig for allergi og hudproblemer. Veterinæren anbefalte Royal Canins Hyperallergenic. Hun hadde hunder som klarte seg veldig godt på det fôret. Jeg synes valg av fôr er vanskelig når jeg vet at veterinærene anbefaler det de kjenner best og det de har fått kursing på. Men jeg skal uansett forsøke å bytte fôr, for jeg vil gjerne forvente bedre resultater på pels og hud enn det Larissa har i dag.
Svar på allergitesten
fredag, juli 16th, 2010I dag fikk jeg telefon fra veterinæren her i Vest-Telemark. Hun hadde fått svar på blodprøvene hun tok mandag i denne uken. Den var positiv på allergi mot husstøvmidd. Dette var en generell prøve, og for å finne mer nøyaktig hva Larissa reagerer på, må man ta ny blodprøve med en mer spesifikk test. Veterinæren mente at det hovne øret kombinert med våteksemet som er fire steder rundt på kroppen, var et resultat av denne allergien. Vi fikk ny time hos veterinæren onsdag 28. juli for å ta ny blodprøve for videre testing og for at veterinæren skal få fulgt henne opp mht. våteksemet. Allergi mot husstøvmidd er veldig vanlig til rasen og er som regel medfødt.
Veterinæren mente det ville være bra for Larissa å bytte til et allergivennlig fôr innen Hills eller et annet fôr som jeg ikke husker akkurat nå. Hun mente jeg burde fortsette å gi Larissa fiskeolje og hun bør dusjes med spesialsjampo jevnlig og hyppig.
Jeg søkte på nettet og fant en interessant artikkel om allergi hos hund og katt på Lørenskog Dyreklinikk. Behandling består av medisinering, sjampo/balsam/spray, (antihistaminer, kortison, vaksine), fiskeolje og miljøtiltak i hjemmet. Det er ganske enkle tiltak som kan gjøres i hjemmet:
- Få hunden ut av soverommet. Soverommet er det stedet i huset hvor det er mest midd.
- Kjøp en hundeseng laget av skaiskinn eller annet glatt materiale som kan tørkes av med en fuktig klut en gang i uken. La ikke hunden ligge på tepper etc., (et dårligere alternativ er å beholde tepper, men vaske disse ukentlig på 70 grader).
- Fjern flest mulig av gulvteppene og la ikke hunden ligge på tepper. La hunden kun oppholde seg i rom uten tepper (og sofa) når den er alene hjemme og på natten.
- La ikke hunden ligge i sofaen- la den evt få en egen stol som kan dekkes til med et laken som forhindrer gjennomtrenging av midd (spesiallaken til mennesker med middallergi).
- Mopp gulvene ofte, det er mer effektivt enn støvsuging
- Gå en lang tur eller la hunden være ute når det støvsuges i huset (gjerne flere timer).
- La hunden være mest mulig ute.
- Fjern kosedyr.
- Ikke glem bilen, dekk til seter med spesiallaken e.l.
- Vask hunden regelmessig , hver 2-3 uke for å fjerne midd/pollen fra pelsen.
- Oppbevar tørrfôret i en lukket beholder/tønne.
- Hold kjøkkenet rent, lagermidd lever av matvarer/organsik materiale.
- Hold hunden unna bad og kjeller og spesielt steder der det oppbevares matvarer/organisk materiale.
Til veterinæren igjen
mandag, juli 12th, 2010I dag ringte jeg til veterinæren Vest-telemark for å få resept på ny salve til våteksemet til Larissa. Veterinæren ønsket å ta en titt på henne før hun evt. skrev ut mer salve. Jeg fikk time kl. 11.30 i dag. Jeg hadde med meg journalnotatet fra fredagens veterinærbesøk i Bergen. Hun mente at en så bredsprektet, langvarig og høyt dosert antibiotikakur som jeg hadde fått foreskrevet på fredag (Oxytetral 250 mg x 5 i 20 dager), var verken sunt eller bra for Larissa. Larissa ble istedenfor satt på Prednizolon (kortison) hvor hun får 20 mg om morgenen nå i 4 dager, deretter en halv tablett i 4 dager, deretter en kvart tablett i 4 dager og videre en kvart tablett annenhver dag. Hun fikk en kortisonsprøyte. Istedenfor å bruke salven Fuciderm fikk jeg en spray (Cortavance) til å spraye på områdene med våteksem. Jeg fikk også med meg en desinfiserende sjampo som jeg skulle dusje henne grunndig med. Hun skulle helst ikke bade i sommer. Veterinæren kikket også på pelsen og huden til Larissa, og hun synes dette kunne minne om en allergisk hudtype. Hun tok en blodprøve som sendes til Oslo for analyse som skal avdekke allergi. Hun så f.eks. at huden var litt nuppete her og der, men hun fant ikke spor av lus eller annet. Det er mange måter å behandle våteksem på og mangt kan sies om rett og gal måte. Jeg følger de rådene jeg får. Veterinæren i Vest-Telemark ville ha oss ned til kontroll igjen om et par uker for å følge opp. Hun mente at hvis Larissa var en hund med litt hudproblemer, kunne hun ha nytte av et spesialfôr rettet mot denne gruppen.
Larissa hos veterinæren
fredag, juli 9th, 2010Veterinæren barberte Larissa på hodet mellom ørene og under venstre øre, og det viste seg at det var våteksem. Jeg fikk resept på en salve hun skal smøres med 3 ganger daglig. Larissa var rød i slimhinnene med øynene og ørene i tillegg til at høyre øre var tykkere. Veterinæren mente dette ikke var blodøre, men det kunne være en allergisk reaksjon på noe. Hvis man så våteksemet og de røde slimhinnene i sammenheng, kunne det være et innseksbitt eller flåttbitt hun har reagert på. Larissa skal i morgen begynne på antibiotika. Hun fikk en antibiotikasprøyte og kortisonsprøyte av veterinæren. Når det gjelder oppkastet hennes, visste ikke veterinæren sikkert, men hun skal få pro-kolin de 3 neste dagene og jeg fikk I/D-spesialfôr. Hun skal faste til i morgen og derretter få små måltider ofte. Denne behandlingen skulle vare minst en uke etter at oppkastsymptomene var borte. Siden hun har kastet opp de tre siste døgnene, tok vi også en blodprøve, også av lever og nyrer, men alt så fint ut.
Larissa var flink til å stå på veterinærbordet. Litt skummelt var det med barbermaskinen, men jeg snakket rolig til henne hele tiden mens jeg støttet hodet og veterinæren barberte. Hun skalv nesten ikke i bakbeina. Nå får vi håpe det bare går en vei, nemlig fremover mot det bedre
Når vi kom hjem, fikk jeg i henne 4-5 dl vann blandet med litt kjøttbuljong. Den lille væsken hun fikk i seg til frokost, kastet hun jo opp igjen. Veterinæren sa også at hun kom til å drikke litt mer etter injeksjonene, så nytt og friskt vann står klart i vannskålen.
Nå går vi til veterinæren
fredag, juli 9th, 2010I dag ringte jeg til veterinæren og fikk time kl. 11.30. Øret har blitt betraktelig tykkere. I natt kastet hun opp og vi har nå gått inn i det 3. døgnet med oppkast. Hun får kokt ris og fiskeboller, og hun spiser ikke opp all maten sin. I tillegg har hun noe “kliss” to steder i hodet, som det virker som om blir fuktig innenfra. Det gjør at jeg tenker på noen sår, men det kan også være hun har rullet seg i noe. Lederen på Veiviseren mente det kanskje kunne være en form for eksem. Jeg synes det skal bli godt å komme til veterinær og forhåpentligvis få noe svar på dette.
Årlig veterinærkontroll
torsdag, juli 1st, 2010I dag hadde Larissa time hos veterinæren for sin årlige veterinærkontroll som alle førerhunder skal igjennom. Hos veterinæren var det mange hunder og noen katter. Larissa oppførte seg, veldig overraskende, helt eksemplarisk. Utenfor passerte vi tre hunder som bjeffet og Larissa kom med ett bjeff og gikk rolig forbi uten å ville bort eller dra i kobbelet. Inne oppførte hun seg også bra, med å veksle mellom å sitte og ligge. Hun gjorde lite notis av at det kom og gikk hunder forbi henne. Jeg tok henne på vekten og hun veier 27,6 kg.
Inne hos veterinæren sto hun rolig på bordet mens veterinæren sjekket ører, øyne, munn og tenner, pels, hud, klør osv. Alt var helt bra med Larissa, både fysisk og psykisk. Larissa har litt tørr hud og veterinæren foreslo at jeg kunne gi henne fiskeolje, men det får hun allerede. I år skal Larissa få vaksine mot kennelhoste, og veterinæren sa at de hadde fått en ny vaksine som skulle være mer effektiv. Den fikk hun gjennom nesen fremfor et lite stikk. Larissa synes det var helt greit å være hos veterinæren. Hun skalv litt i bakbeina i begynnelsen, men ellers sto hun rolig og trygg.
Urinveisinfeksjon
torsdag, mars 11th, 2010I dag hadde Larissa time hos veterinæren. Han tok en urinprøve av henne. Den viste at hun hadde noe protein i urinen som kunne bety at hun hadde en liten urinveisinfeksjon. Jeg fikk en 10 dagers antibiotikakur til henne.
Han sjekket tilsanden hennes generelt, og det var det bare godt å si. Fine slimhinner med øynene, ren munn, fine ører uten voks, fin og blank pels, fine klør, myk i magen og normal temperatur på 38,5. Veterinæren håpet at denne lekkingen hennes ville gi seg etter at hun hadde fått medisin. Det håper jeg også. Larissa synes det var ganske greit å gå til veterinæren. Hun logret litt, fikk en godbit og snuste litt rundt i undersøkelsesrommet. Sto fint på benken.
Jeg tok henne på vekten i dag og hun har lagt på seg 2 kg siden sist. I dag veide hun 28,3.
Oda er blitt blind
søndag, januar 10th, 2010
I dag fikk jeg e-post fra fôrvertene som har Oda som pensjonist. De kunne fortelle at før jul endret Odas oppførsel seg. Hun ble nølende i trapper, ville helst gå bak de på tur og hun krasjet i lekene til barna. På torsdag kunne veterinæren konstatere at Oda nå er helt blind. Familien og dyrlegen ble enige om at det beste for Oda var å få slippe. Bestilling av time for avliving skjer i morgen.
Jeg gråter nå. Familien til Oda har min fulle støtte i at avliving er det beste. Jeg må fokusere på det positive med at jeg i dag har Larissa ved min side, og minne meg selv på at Oda fikk et aktivt, variert og meningsfylt liv med personer som har villet hennes beste gjennom hele livet. Jeg har mange gode minner om Oda som alltid vil ligge nært hjertet mitt og som jeg kommer til å ta frem med smil om munnen.
Flytur og veterinær
mandag, desember 21st, 2009I dag dro Larissa og jeg til Flesland og tok flye til Telemark. I dag gikk hun fint i flytrapen opp til flyet. Hun gikk bak meg, og når vi kom på toppen, ville hun gå forbi meg på høyre side. Det hele ble litt klundrete, men vi kom oss inn og satte oss. Hun var rolig under flyturen i det lille og bråkete flyet. Når hun skulle gå ned flytrappen igjen, ble hun usikker og nølte seg ned trappen til sist. I går kveld og dag har hun vært litt dårlig i magen. Hatt løs avføring. Hun måtte ut en gang i natt.
Vi stakk innom veterinærbutikken for å kkjøpe sjampo og fiskeolje. Larissa har begynt å flasse en del, og jeg håper at fiskeolje kan hjelpe henne i tillegg til å bli dusjet med en sjampo som skal motvirke flass og tør hud. Jeg brukte den på Oda med godt resultat. Jeg tok Larissa på vekten i dag, og hun har lagt på seg et halvt kg siden sist. Nå veier hun 25,3 kg. Veterinæren gikk forbi oss, og hun trodde først det var Oda, men hun så med en gang at hun var mindre og litt mer valpete enn Oda. Hun anbefalte også ekstra fiskeolje i fôret for flasset
Til veterinær for kloklipping og veiing
mandag, desember 7th, 2009I dag var jeg til veterinær med Larissa for å klippe klør. Veterinæren synes hun hadde harde og fine klør. Samtidig ba jeg veterinæren titte inn i ørene hennes, siden hun har hatt litt tendens til en del brun-svart ørevoks, men nå så ørene helt fine ut. Veterinæren var også fornøyd med pelsen og tennene. Pelsen er det første man ser det på hvis hunden ikke får i seg den næringen den trenger.
Jeg tok henne også på vekta, og det viste seg at hun har gått ned 1 kg, i en periode hvor hun skulle gå opp et par kilo. Nå veide hun 24,7 kg. Det er vanlig at hundene legger på seg når de kommer hjem til brukeren, bort fra en stressende kennel og hjem fra et krevende samtreningskurs. Jeg skal begynne å gi henne maks dosering av fôr. Jeg har gitt henne 15 g under maks porsjonering, men skal nå legge på disse igjen. Jeg får veie henne igjen om 1 mnd. Jeg skrev en e-post til Veiviseren, og de var enig med meg at jeg kunne øke litt på fôret og gi beskjed hvordan det står til neste gang jeg tar henne på vekta. Larissas vekt bør ligge på rundt 26 kg.
Vi gikk til Lagunen i går, og det gikk kjempefint. Hun fant de stolpene hun skulle, og noe jeg ikke hadde trodd at hun kom til å gjøre riktig, var at hun gikk direkte bort til heisen. Vi satt også på Mc Donalds med mange gode lukter, og Larissa var flink til å ligge stille.
Godkjenningsrute og veterinærbesøk
tirsdag, oktober 27th, 2009I dag dro vi til byen for å gå godkjenningsruten vår. Larissa gjorde en kort og fin luftning og kom bort til meg igjen uten at jeg kaldte på henne. Det var et par-tre kanter hun ikke stoppet for og vi måtte ta de om igjen. Et sted sto det et reklameskilt til venstre og Larissa var flink til å gå utenom på høyre side, men da tråkket jeg skjevt i et hull og falt på alle fire. Jeg kom meg fort opp igjen og uten varige men – jeg var mest bekymret for at walkytalkyen ikke hadde fått skade på seg. Alt i alt gikk turen fint. Det er et sted hvor vi går forbi noe busker, planter og inngang til en park. Her har Larissa lett for å bli litt ivrig på snusing, og når jeg går med et vondt kne, har jeg også litt dragning mot høyre.
Etter lunsj var det tid for veterinærbesøk. Larissa ble svært ivrig på venterommet, men etter hvert fikk hun roet seg ned. Larissa var i fin form og hadde fine tenner. Hun hadde en del ørevoks i ørene og veterinæren viste meg hvordan jeg renset ørene. Jeg lærte det på samtreningskurs med Oda for 8 1/2 år siden, men ellers gjorde jeg ikke det på Oda, hun var ikke plaget med det. Veterinæren tømte også analkjertlene hennes. Larissa veier 25,6 kg.
Oda til veterinær pga. kløing
fredag, juli 24th, 2009I dag var jeg til veterinæren med Oda fordi hun har klødd seg sånn, til og med slik at hun har fått sår. Det er mest under hennes “veenstre arm”. Veterinæren visste ikke hva det kom av, men jeg fikk resept på en kortison- og antibiotikasalve. Jeg har også satt på en sokk på venstre baklabb slik at hun ikke skal klø seg mer. Jeg måtte komme tilbake hvis det ikke ga seg og evt. ta en hudprøve. Jeg håper jeg slipper det, for slikt blir fort dyrt. Jeg ga henne i går dobbelt dose kortison-tabletter, og jeg synes hun har klødd seg mindre etter det.
Når er nok nok?
lørdag, juli 11th, 2009Når jeg var hos veterinæren med Oda på mandag, var det en foran oss i køen. Min far sa at øynene var helt gråe av grå stær og det var tydelig at hunden ikke så noe særlig godt. Han oppdaget ikke Oda før han luktet henne. Det fikk meg til å tenke litt. Når er nok nok? Når har man krysset den grensen der hunden faktisk har det best med å ikke leve videre? Og er jeg berettiget å si noe, for hva gjør jeg selv i en likende situasjon. Man blir jo så glad i disse dyra og vil helst beholde de så lenge som mulig. Men når hunden ikke lenger kan løpe løs i skogen, det som er som oftest en hunds drøm, er det da på tide å gjøre noe? Hvor langt hadde jeg strukket tråden med Oda, hvis jeg skulle beholde henne? Når hun hadde svelget en stor stein som 5-åring, var det ikke spørsmål engang. Hva hvis det samme hadde skjedd nå? Den operasjonnen kom på kr. 15.000,-. Nei, dette er fryktelig vanskelig…