En god venn og hjelper

I dag kom instruktøren fra Veiviseren for å ha litt trening etter at jeg og Larissa var adskilt fra hverandre i noen uker. Han synes Larissa så godt ut med blank og skinnende pels. Hun er i godt hold, men trenger ikke bli tynnere.

Vi gikk til Lagunen og under luftningen møtte vi på første hund og Larissa ville bort til hunden og hilse, men hun fikk to korrekser og ga seg. Vi fant en alternativ vei istedenfor trappene. Det tror jeg blir bra. Når vi hadde gått gjennom skogen, så Larissa en hund og ble ufokusert, men vi gikk videre. Fant trapp, fant stolpe og krysset fint. Også her møtte vi på en hund og vi fikk eieren med på litt trening. Første gang vi gikk forbi mistet Larissa retning og konsentrasjon. Andre gangen gikk det bedre og siste gang gikk det strålende. Vi gikk til apotek, post og dyrebutikk. I dyrebutikken, hvor det gikk ut og inn folk og det luktet godt for en liten snute, dekket hun mens vi gikk langs radene. Hun lå helt flott.

Vi gikk på en kafé og spiste et halvt rundtstykke hver og delte en Cola. Larissa lå på gulvet og slappet av mens hun hadde full kontroll over hvem som gikk forbi. Jeg delte mine tanker med instruktøren om Larissas hundeinteresse, for kan det være noe jeg har gjort eller gjør noe galt? To ganger i uken har Larissa fått løpe løs sammen med Kira (9 år= og lille Leo 1 år). Mange mener at økt hundeinteresse kan komme av at de fikk lov til å leke for mye. Når jeg var på samtreningskurs med Larissa kunne vi fint passere en, to og tre hunder, men nå mister hun helt fokuset. Instruktøren anbefalte at Larissa kun skulle få løpe løs en gang i uken sammen med Kira, siden Kira er så rolig som hun er, og at Leo må bli igjen hjemme. Jeg har blitt tydeligere ovenfor Larissa med “nei” og korreks i kobbel – slik Veiviseren ønsket – men jeg er litt myk og rolig person og har litt problemer med å bli morsk i stemmen, selv om det har blitt forbedringer. Det er mye enklere å gi ros og oppmuntring…

Tilbaketuren gikk fint. Vi måtte jobbe forbi noen hundebur et par ganger før vi gikk videre. Et sted trodde jeg vi gikk feil, men Larissa hadde riktig retning. Vel hjemme markerte hun innkjørselen opp til huset vårt, men vi fortsatte bort veien til butikken. På den strekninger har de gjort om i et kryss, og det var faktisk til det bedre! Rett før jeg kommer ut i veien, er det ca. en halv meter med klumpete underlag. Flott kjennetegn! Når vi krysset hovedveien, så Larissa en hund og skrådde over. Men hun hadde fin retning mot butikkdøren og ut igjen krysset hun parkeringsplassen flott.

Alt i alt synes jeg denne dagen har vært fin. Larissa har vært flink og konsentrert. Vi har møtt på flere hunder og det synes jeg er bra. Da ser instruktøren at det faktisk er et problem. Når jeg tok dette opp i februar fikk jeg inntrykk av at han mente at det ikke var noe problem, men vi møtte jo heller ikke på noen hunder… Jeg synes det hele er ganske vanskelig. Det er fin trening når instruktøren kan si til meg at “nå kommer vi til en hund”, men det vet jeg jo ikke i det daglige når vi går alene. Men ja, jeg må nok bli enda tydeligere i korreksene mine og hva jeg vil…

I dag klippet instruktøren klørne til Larissa. Hun er ganske rolig når vi klipper klør, trekker av og til seg labben, men takler det fint. Instruktøren hadde med seg et nytt håndtak til den engelske selen jeg bruker til Larissa, men den var en annen modell enn den jeg har.

Vi gikk også til Lagunen og deretter til nærbutikken. På vei til Lagunen gikk vi omtrent feilfritt, bortsett fra én gang når Larissa fulgte etter de som gikk fremfor oss istedenfor å ta av til høyre under en undergang. Inne på kjøpesenteret liker Larissa seg. Hun synes det er spennende og hun er flink. Hun finner både heis og disk når vi går til posten. Vi tok og delte en fastelavensbolle og en Cola og pratet. Larissa lå helt stille og betraktet omverdenen. Det kom en far med ei jente på 4-5 år som hilste på Larissa. Larissa var rolig og kontrollert, og la seg på ryggen fremfor jenta.

På vei hjem gikk det også ganske bra. Instruktøren tråkket en liten sti der det var umulig å gå, og vi klarte å komme oss igjennom det vanskelige området. Vi gikk forbi huset her og gikk videre til butikken. I det vi hadde krysset gaten, kom det en mann bak hos. Jeg kan ikke huske å ha møtt han før, men han visste tydeligvis hvem jeg var og presenterte seg som en av naboene mine. Han kunne fortelle at de skal flytte fotgjengerfeltet litt lenger inn i veien. Det tror jeg blir bra.

Vel hjemme igjen, var det undertegning av papirer. Instruktøren kom bl.a. til å skrive at samspillet mellom Larissa og meg er bra, at jeg har et godt hundehold og at Larissa ser bra ut. Han kom til å nevne i rapporten at underlaget rundt her vi bor er ganske vanskelig nå i vinterlandskapet.

I dag kom instrurktøren fra Veiviseren for å se hvordan det går med Larissa og meg. Han sa at han synes han kan se på Larissa at hun er litt voksnere i ansiktet, blitt litt mer muskuløs, men ikke gått opp i vekt. Fin pels. Jeg gir henne fiskeolje i maten og hun går på Olivers Lamb. Jeg hadde god erfaring med det fôret på Oda.

Vi gikk turen til Lagunen. Først luftet vi litt, og da kom det ei dame forbi som Larissa gjerne ville hilse på. Vi fikk henne til å snu og gå forbi oss en gang til, og da satt Larissa fint. Hun fikk ros og kos. Like etter at instrurktøren hadde sagt at “her var det godt brøytet”, kom vi til et område hvor det bare var tråkket en smal sti, og vi måtte kravle over en stor snøskavl. Vi valgte å gå tilbake og ta en annen vei til Lagunen. På Lagunen gikk vi til heis og post, og vi satte oss på en kafé og delte en brus og en fastelavensbolle. Der lot vi Larissa ligge rett ved siden der det gikk mange folk forbi. Larissa følger med på alt som går forbi henne, men gjør ikke noe av det. Hun er flink til å være passiv. På vei hjem gikk vi den vanlige veien, og jeg ble ledsaget de meterne det er umulig å gå med hund. Vi valgte å ikke bruke energi og krefter på å lære en vei med få holdepunkter. Den veien vi har lært, er nok trolig litt lengre, men der er det flere kjennetegn som viser hvor jeg er på ruta.

Deretter gikk vi til butikken i nærheten her. Da gikk instrurktøren i forveien og ryddet litt vei til en av stolpene vi søker opp. Det var et sted jeg mente at Larissa gikk ut av retning, men der tok jeg feil. Larissa gikk rundt en bil og tok opp ny og riktig retning. Inne på butikken kjøpte vi et par ting til dagens middag og gikk ut. Da klarte vi å gå feil og Larissa hadde retning midt oppi en snøhaug, men vi kom innn på riktig kurs igjen.

Alt i alt synes jeg at Larissa har gjort det bra i dag. Hun har vært konsentrert og flink på tross av varierende fremkomst.

Vi har snakket og sett på dette med boffing og knurring, men instrurktøren kunne ikke se noe tegn til det i dag. Når hun lå på kafeen, ligger hun avslappet, men følger med. Der skjer det noe hele tiden og hun gir ikke tegn til å ville boffe eller knurre. Problemet opplevde jeg som størst på Hurdalsenteret, og det er nok sant som instrurktøren sier, at der kan folk ha et litt annet ganglag enn hva hun er vant til. Hun bjeffet jo på en med en krykke, en som gikk i trappen med stokk osv.

På’n igjen med nye krefter og nytt mot. Først i dag dro vi bort til butikken. Vi hadde en perfekt tur til butikken med nært sagt hele ruten, og deretter gikk vi inn i den spennende butikken med mange gode lukter. På vei ut gikk vi litt annerledes enn tidligere, for å få henne til å holde kanten litt bedre over parkeringsplassen. Etterpå hadde vi litt flere lydighetsøvelser, som sitt, dekk, bli og innkalling. I dag måtte jeg være konkurrent med søppelbøtten hvor noen kråker hadde revet utover litt matrester. Larissa var flink og kom rett bort til meg, enda hvor fristende maten fra søppla var. I dag forsøkte vi å klappe sammen stokken min og hun apporterte den virkelig. Det hadde jeg ikke trodd, for Larissa har vært litt nølende til å apportere annet enn apportbokken. Men ja, hun tok stokken og kom til meg med den. Marsj til plass gikk også utrolig bra.

Vi tok også en tur til Lagunen hvor vi fant frem til Posten. Jeg synes innendørs orientering med hund er vanskelig. Eneste kjennetegnene der er litt vegger og vinkler, og ellers må man gå mye etter lukt, f.eks. er det en spesiell lukt ved apoteker, dyrebutikker, MC Donalds, parfymeri, Nille osv. Det er tydelig å se på Larissa at hun nå begynner å forstå hvor vi skal, hun kjenner seg igjen og tar opp retninger selv. På vei til Lagunen hadde jeg en periode der hun begynte å snu seg rundt og rundt i selen. Vi tror hun klødde et eller annet sted. Vi gikk et lite stykke med henne i bånd, og hun kom seg i ordnede former igjen. Stort sett synes jeg Larissa gjør et godt stykke arbeid.

I dag har vi først gått til Lagunen og deretter til nærbutikken og deretter avsluttet med lydighetsøvelser. Det gikk fint til Lagunen i dag, hun jobbet bra. Larissa sier i fra når hun må på do, hun begynner å vingle mer, litt ut i røftekanten og litt å andre siden av veien osv. Når jeg luftet henne, måtte hun bæsje litt mer. Veien til butikken gikk også fint. Jeg føler hun blir sikrere og sikrere på å søke ting, som f.eks. stolpe og dører. Hun synes det er veldig kjedelig å gå hjem, hun vil helst gå rundt i butikken og titte og snuse litt. Vi strever litt med å finne innkjørselen opp til huset, men Larissa avslører seg. Når vi har gått for langt, tatt en feil retning osv, får jeg min bekreftelse med at Larissa får et sterkere drag i selen.

Vi hadde også litt lydighetsøvelser. Sitt, dekk, bli, innkalling. Apporteringen var super i dag! Hun hentet både apportbokk og hanske veldig fint og med en fin iver. Hun klarte også Marsj til plass bra to ganger. Jeg gjorde en feil, jeg roste henne mens hun var på vei (det gjorde jeg med Oda), men da la Larissa seg ned… Men andre gangen gikk det fint.

Instruktøren har tegnet kart over deler av rutene vi går. Han tegner med sort tusj på et svellepapir, jeg kjører det igjennom en varmepresse og vips er de sorte strekene følbare. Jeg synes det er fint å kunne få oversikten over en rute og hvordan steder og ting står i forhold til hverandrre, hvilke retninger osv. Vi har også funnet frem til et par bedre steder å lufte hund på, litt større områder å bevege seg på. Flott!

I ettermiddag fikk hun noe godt å bite på.