En god venn og hjelper

Larissa klør

Lise — Wed, 08 Sep 2010 09:46:45 +0000

I dag tidlig forsøkte jeg å ringe til veterinæren i Vest-Telemark, men hun var ikke til stede før i morgen tidlig. Jeg får prøve på nytt i morgen. Når det har gått rundt 4-5 dager etter at jeg har dusjet Larissa, begynner hun å klø seg en del. Kløen avtar når hun har fått sin vanlige dusj én gang i uken. Hun klør seg alt fra 2 til 8 ganger i timen. Jeg forsøker å avlede henne når hun klør, men det er ikke alltid jeg lykkes. Jeg har ikke oppdaget noen sår på henne som følge av kløen, men jeg skal få min far til å studere henne i dag. Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre for Larissa. Det frister svært lite å dusje henne to ganger i uken. Mulig det er noen medisiner som kan hjelpe Larissa, men det må jo være medisiner med så færrest mulig bivikrninger for at hun fortsatt kan gjøre tjenesten som førerhund. Det er også mulig at imunterapi vil hjelpe henne, men det må avklares med NAV. I følge veterinæren koster det ca. 3.000 kr. for ett års forbruk av “vaksinen”.

Larissa kan slappe av hvis un vil

Lise — Tue, 07 Sep 2010 21:33:47 +0000

Jeg hadde ikke anledning til å bli med ut på tur i skogen i går, men min assistent gikk tur med Larissa og Kira. Hun kunne fortelle at de hadde møtt en Boarder Collie som ikke ønsket å hilse på Larissa og Kira. Assistenten min hadde kotet inn flexilinen til Larissa og sa “rooolig” til Larissa og Larissa gikk fint forbi uten noe utfall mot den andre hunden. Det er bra.

Når jeg skulle hjem etter en avtale i dag, satt jeg og ventet på drosje. Det var blitt noe kluss med bestilling. Da satt vi like ved døren inn til lokalene og det gikk ganske mange mennesker inn og ut av denne døren. Larissa lå med sele på og det var en fin øvelse for henne. Hver gang hun lå helt stille når folk gikk forbi henne bare 10-20 cm unna, fikk hun mye verbal ros og litt kos og klapp. De to gangene hun reiste seg opp, sa jeg “nei” og fikk henne til å ligge igjen. Mot slutten la hun seg ned på siden og slappet ordentlig av. Jeg tok av henne selen, men noen sekunder etter at jeg hadde gjort det, kom SMS-en om at drosjen var på vei. Når vi sto ute og ventet på drosjen i et par minutter, la hun seg fint ned ved venstre foten min. Hun kan i hvert fall slappe av og det er godt å se.

Larissa var alene hjemme i et par timer. Jeg og familien min var ute i Åsane på jakt etter noe pent tøy å ha på når vi skal i barnedåp til minstegutt førstkommende helg. Jeg fant to pene skjørt og en fin overdel, men dyrt var det i den butikken…

En følelse av mestring

Lise — Mon, 06 Sep 2010 19:02:33 +0000

I kveld gikk vi på butikken med tre bæreposer fulle av tomflasker. Jeg hadde også med et brev som skulle postes. Når vi krysset over den mest trafikkerte veien, skrådde Larissa mot venstre og logret. Jeg mistenker hun så en hund, men fant ikke ut av det. Larissa var ganske ukonsentrert og jeg måtte et par ganger minne henne på retningen. Inne på butikken var hun flink og rolig. Når vi passerte hyllen med godteri, stakk hun snuten frem og snuste litt på godsakene. Hun har ikke lov, men hun synes likevel det lukter ganske godt der. Jeg husker godt jeg hadde med Oda i en kobinert jakt- og hundebutikk. Når jeg kom frem til kassen, oppdaget jeg at Oda gikk og bar på en kjeks hun hadde funnet i en hylle, så da måtte jeg nesten kjøpe den også. Ekspeditøren synes Oda kunne få den kjeksen hun hadde valgt ut, men jeg insisterte på å få lov til å betale den. Vel hjem igjen gikk det fint. Det er gøy å gå med hund når hunden jobber bra, jeg er konsentrert og vi klarer rutene våre. Det gir en sterk følelse av mestring og glede.

Blindetabbe :)

Lise — Mon, 06 Sep 2010 15:28:06 +0000

Åh, av og til blir jeg irritert på at jeg ikke ser. Jeg sto og laget middag når min kjære kom hjem fra forelesning. Han skulle sette kjelen på bordet da han spør om jeg har kastet sausepakken. Det viste seg jeg hadde laget spaghetti og kjøttsaus av hvit saus – er det mulig! For et par uker siden når jeg laget ekte hjemmelaget fiskegrateng, holdt jeg på å lage det med en pose kakaopulver, men det fikk min kjære avverget i siste liten. Nå har vi ryddet i skuffen blant alle sausepakkene for å unngå at noe slikt skjer på nytt. Og – burde det ikke være Larissas oppgave, hun som er førerhund, å si i fra når jeg gjør slike blindetabber? Det ble til at vi bestilte pizza fra Dolly Dimples…

Jaja, litt off topic dette, men… Man kan ikke annet enn å smile av det nå i ettertid

Allergi mot husstøvmidd og lagermidd

Lise — Sun, 05 Sep 2010 18:56:53 +0000

I dag fikk jeg et tykt brev fra veterinæren i Vest-Telemark. Der var det utdrag fra journal, skriv fra veterinær og faktura. Det var også utskrift av prøveresultatene på blodprøven vi tok for å se hva Larissa reagerer allergisk på. Der står det at Larissa hadde signafikant mengder av enheter mastcelle på følgende:

D. Farnae (husstøvmidd): 387
D. Pteronyssinus (husstøvmidd): 164
Tyrophagus putrescentiae (lagermidd): 254
Acarus Siro (lageridd/melmidd): 365

Oversatt til godt norsk, betyr dette at Larissa har fått påvist allergi mot to typer husstøvmidd og to typer lagermidd. Dette skal brukes ved evt. produksjon av “vaksine”/Imunterapi. Veterinæren har skrevet et skriv om Larissa, behandling og prognoser. Hun skriver bl.a.:

Hudproblem på hund har blitt meire og meire vanleg. Det finnst mange slag av dei og sjukdomane kan arte seg på forskjellig vis om det så skal vere same sjukdomen. Likedan kan tilstanden vere god i lange periodar for så å plutseleg slå til att. Mange hudsjukdomar er medfødte og har ein allergisk bakgrunn, slik som f.eks atopi som vi trur Larissa lir av. Når eit allergisk hudproblem har blitt stadfesta er det viktig å gjere det ein kan for å prøve å forhindre utbrot (kløing, sår, hudbetennelsar o.l.) Som generelle tiltak, har vi da bruk av spesialfôr, ekstra omegafettsyrer og hyppig vask med medisinsk sjampo. Er vi heldige, er dette nok for å halde hudproblemet i sjakk. Men alt dette er ein stor meirkostnad for dyreeigaren.

Videre skriver veterinæren litt om behandling og tiltak:

Kjem det likevel utbrot av kløe og andre sjukelege tilstandar i huda, kan vi i fyrste omgang prøve å stoppe det ved å bruke symptomatisk behandling der og da. Det vanlegaste er da at det blir bruka kortison og antibiotika, evt atopika. Viss det da kjem fort tilbake etter endt behandling kan ein vurdere å prøve ein immunterapi. Dette går ut på å ”vaksinere” hunden med hyppige injeksjonar av dei stoffa som hunden er allergisk mot. For Larissa sin del har vi kome nå så langt at dei stoffa hunden mest reager mot (hustøv- og lagermidddar), er klarlagt og kan
evt produserast til denne “vaksineringa”. Eit slikt immunterapi opplegg er ein omfattande og dyr sak. Produksjonen av vaksina til eit års forbruk kjem på ca. 3.000 kr. I starten må hunden injeserast ofte med få dagars mellomrom . Dette er altså ei sprøyte og skal skal sprøytast inn
under huda på hunden. Når den fyrste hyppige injeseringa, dvs. dei første vekene er unnagjort, blir det seinare bare ei sprøyte i månaden. All denne sprøytinga er det vanleg at dyreeigar må gjere sjølv og får med seg sprøyter ,kanyler og bruksrettleiing. Dette er så klart vanskeleg for ein blind eller svaksynt å klare sjølv. Denne immunterapien har ulik grad av vellykkahet. For ein del er det svært vellykka, for andre hjelper det og for den siste (20-30%???) hjelper det ikkje.

Generelt er å sei at hundar med spesielle hudproblem er meire arbeidssomme og meire kostbare å ha. Men klarar ein å finne ein ”behandling” (evt levesett) som fungerar ,er hunden like glad og i dette tilfelle ein like god arbeidshund. Viss ein derimot ikkje klarar å halde hudproblema i sjakk og hunden stadig klør og har eksem,vil dette kunne gå utover konsentrasjonen til den oppgåva førarhunden skal brukast til.

Nå har jeg skrevet søknad til NAV om dekking av ekstraordinære veterinærutgifter så godt som ferdig. Det blir en søknad med mange vedlegg og kvitteringer. I sommer har jeg lagt ut for ca. 7.500 kr. i veterinærutgifter. Jeg argumenterer bl.a. slik:

Ut i fra min forståelse er det som dekkes av den økte grunnstønaden til nødvendig hold av førerhund, kostnader til foring og nødvendig hverdagsstell og vanlige veterinærkontroller i forbindelse med kloklipping og årlig veterinærkontroll for førerhund.

Og litt lenger ned i søknaden:

En førerhund er NAVs eiendom og er selvassurert. Nødvendig og hensiktsmessig behandling på førerhunden likestilles med øvrig reparasjon av hjelpemiddler som dekkes av NAV da førerhunden er NAV sin eiendom. Jeg er forpliktet til å “gi hunden forsvarlig pleie, stell og behandling” (jf. erklæring jeg undertegnet da jeg og Larissa var godkjent som ekvipasje i oktober 2009.

Og nå blir det spennende å avvente svaret fra NAV. Det gjenstår nå bare å sette inn litt paragrafer i brevet, så er det klart til sending.

Flytur tilbake til Bergen

Lise — Sun, 05 Sep 2010 01:35:14 +0000

I dag tok vi minibuss fra Hurdalsenteret og til Gardermoen. Larissa tok de tre-fire trinnene opp i minibussen i et stort hopp og denne gangen mellom føttene mine. Ikke alltid helt rutinerte, nei… Vi kom av sted 10 minutter senere enn planlagt og vi rakk derfor ikke flyet, men vi ble overflyttet til et annet fly en time senere. Vi fikk ikke passering i flyet med innsjekking og når vi kom til så langt som til ombordstigning, nevnte jeg at jeg helst ikke ville sitte på første rad. “Men du må sitte på første rad med hunden. Og så kom jeg som vanlig med den samme reglen. Når damen hørte argumentene mine, fikk vi sitte på 2. rad istedenfor uten videre protester. Flyet var helt fullt i dag. Larissa la seg straks godt til rette på gulvet, godt støttet opp mellom føttene mine. Jeg var sliten i dag og sov under store deler av flyturen.

Flytur

Lise — Fri, 03 Sep 2010 22:20:50 +0000

I dag tok jeg og samboeren min drosje til Flesland. Larissa var først ikke interessert i å tisse før vi dro, men i det drosjen svingte inn satte hun seg heldigvis ned for å gjøre sitt fornødende. Jeg forberedte meg igjen på å måtte overtale ansatte om at jeg helst ikke vil sitte på første rad, men hun fant på egenhånd ut at vi skulle sitte på rad nr. 9. Samboeren min hadde svaret. Han hadde på forhånd sjekket inn og valgt seteplass for oss begge på nettet. Etter litt venting kunne vi gå om bord. Jeg tok med meg Larissa inn langs raden til vinduet og fikk henne mellom føttene mine, men plutselig var hun borte. Da hadde hun krøpet under setet foran og til raden fremfor. Tullejente. Hun lå forholdsvis rolig resten av turen, men hun klarte å snu seg 180 grader rundt. På Gardermoen har de gjennomsiktig glass i gulvet slik at man ser ned og de har noen steder noe lys i gulvet. Begge disse skygger Larissa unna og gjør alt hun kan for å ikke tråkke ned på det gjennomsiktige gulvet eller der det er lys. Skumle saker

Nå er vi på Hurdalsenteret for helgen. Her er vi på webtesterkurs. Her har Larissa så vidt hilst på Nellik, men de har mest ligget og sett på hverandre på avstand.

Avføring med råfôr

Lise — Thu, 02 Sep 2010 09:49:03 +0000

Larissa har de siste to dagene klødd seg mer. Nå er hun nydusjet og blank i pelsen – og forhåpentligvis klør hun mindre. Det har i hvert fall vært slik de siste gangene når hun har klødd seg mer og blitt dusjet. Larissa går frivillig inn i dusjen og står – eller helst sitter – helt stille. Oda likte ikke å dusje og måtte overtales og bli tatt med inn i dusjen.

I dag var assistenten min med ut under morgenluftingen for å se på avføringen. Det kommer ut litt mindre enn halvparten sammenlignet med når hun gikk på tørrfôr. Avføringen var litt mørkere enn når hun gikk på tørrfôr og den hadde en fin konsistens. Det er tydelig at hun klarer å nyttegjøre seg mer av næringsstoffene i råfôret sammenlignet med tørrfôret. Jeg kan ikke se at hun har lagt på seg noe større av råfôret.

Teori på samtreningskursene

Lise — Wed, 01 Sep 2010 17:00:12 +0000

Den siste uken har jeg tenkt en del på krav til innhold på samtreningskursene når vi får vår kjære firbente venn og hjelper. Grunnen til dette er at jeg har hørt en bruker som ikke har fått tilstrekkelig informasjon på et samtreningskurs. Jeg er redd for at h*n har klart å ødelegge gode rutiner hos hunden. Konkrete eksempler er at hunden har fått lov til å lufte seg med sele på og h*n har dralek med hunden og oppmuntrer til at hunden skal bære rundt på ting. Jeg mener at det å lufte hund i sele bør klargjøres for en førstegangsbruker og gjerne repeteres for andre.

Når jeg fikk min første hund, Oda, i 2001, hadde vi flere samlinger med teori. I løpet av de første dagene hadde vi litt teori om stell av hunden, alt fra klør, poter, pels, øyne, ører osv. Vi hadde også litt teori sammen med veterinæren om helse og sykdom. Vi fikk komme med spørsmål vi hadde og jeg, som ikke hadde hatt hund før, fikk høre på andres erfaringer.

Når jeg fikk Larissa fra Veiviseren i fjor, var det ingenting teori. Vi to som var på samtreningskurset hadde jo hatt hund før og var inne i rutinene, men jeg har fått høre at det er lite med teori når de har en førstegangsbruker innom også. Jeg synes det bør være obligatorisk å ha teori på alle samtreningskurs, uansett førstegangsbruker eller ikke. For oss som har hatt en hund i mange år, kan det være positivt med litt repetisjon. Vaner er vonde og vende osv.

Ut på tur i det flotte været

Lise — Mon, 30 Aug 2010 12:26:48 +0000

I dag var Larissa på tur. Det er fint vær og varmt i lufta. Før hun får lov til å løpe løs, må hun sitte stille mens jeg går noen meter unna før jeg sier det magiske ordet “vær så god”. I dag var det litt ekstra utfordrende siden Kira gikk løs fra før og første gang reiste hun seg opp og begynte å tusle omkring. Jeg kalte henne inn og tok henne tilbake. Ved andre forsøket gikk det fint å sitte stille og hun fikk lov til å løpe løs. Larissa tok et stort mageplask i et ganske så gjørmete hull, og deretter løp hun bort og presset seg inntil meg og ristet seg. Det er kanskje unødvendig å si at jeg måtte skifte når jeg kom hjem igjen… Hun badet og koste seg i et mye renere vann. Hun løp løs i en times tid. Tre ganger kalte jeg henne inn med stor avstand og hun avbrøt det hun drev på med og kom løpende mot meg alle tre gangene. Flink hund det. Da fikk hun godbit.