De to siste ukene har Oda sluppet mange illeluktende fiser. Helt forferdelig lukt. Jeg forsøkte først en 3-dagers innormskur på henne, men det hjalp ikke. I går kjøpte jeg ZooLac, en slags pasta som inneholder mer enn 3 mill. bakterier, som skal få orden på bakteriefloraen i tarmen. Etter ett døgn ser det faktisk ut som om den har begynt å hjelpe. Hun har bare feset 2-3 ganger i dag. Hun fikk ZooLac for 4 år siden også, og da var det også effektivt.
Archive for juni, 2009
Oda fiser :)
tirsdag, juni 30th, 2009Arbeidsmiljølov også for Oda
lørdag, juni 27th, 2009I dag er det varmt. Vi har vært en tur på Ikea, ogg arbeidsmiljøloven gjelder også for Oda. Når det er for varmt, blir det ikke like hard jobbing i sele. Hun drakk ikke så mye vann og når vi kom hjem, helte jeg en bøtte med kaldt vann over henne. Hun liker det, bare det ikke kommer på hodet. Etter den “dukkerten” sluttet hun i hvert fall å pese, så det hadde ønsket effekt.
Ny hund 24. august!
fredag, juni 26th, 2009I går hadde Faglig Utvalg et møte. Der ble bl.a. min søknad behandlet. Jeg skal få ny førerhund i august. Samtreningskurset starter 24. august. Samtreningskurset varer i 3 1/2 uke der jeg skal lære å bruke hunden, bli kjendt med den og til slutt blir vi godkjendt. Samtreningskurset er et slitsomt og tøft kurs både for meg, for førerhundtreneren og for førerhunden. Selv om jeg kan en del siden jeg nå har hatt førerhund i 8 år, har jeg likevel mye å lære på et samtreningskurs. Jeg skal jo bli kjendt med et helt nytt individ, en helt ny arbedskammerat som jeg skal leve med 24 timer i døgnet. Jeg ble så glad når jeg endelig fikk vite at jeg er godkjendt. Jeg er også fritatt fra forkurs. Forkurs er noe alle må igjenom som søker hund. Det er et 2-3 dagers kurs der man får vite om hund generelt og førerhund spesielt. Man får også prøve å gå med 2 hunder.
Rampejente :)
søndag, juni 21st, 2009I dag hadde vi pizza til middag og det stod en boks med rømme blandet med krydder på bordet. Når vi et par timer senere kom inn i stua for å spise banansplitt til dessert, var ikke lenger rømmebegeret på bordet. Det lå på hodet på gulvet og begeret var rundslikket… Det er en rett man har til å være litt rampete, selv om man er førerhuund…
Oda som pensjonist
søndag, juni 21st, 2009I forrige uke sendte jeg e-post til fôrvertene til Oda. En forvert er en familie som tar seg av og gir hunden en vanlig oppdragelse frem til en er 18 mnd. Da bli hunden kaldt inn for testing om den kan bli førerhund. Først sjekkes de for fysiske skavanker og sykdommer og deretter testes de på lynne, psykisk tilstand, utholdenhet osv. Man setter f.eks. aldri en hund med HD i jjførerhundtjeneste. Hunden har f.eks. lov til å reagere på skudd og bråe lyder, men den skal være rask til å avreagere og ikke bry seg videre. Men uansett, i forrige uke sendte jeg fôrvertene en e-post der jeg fortalte at Oda nå skulle kuttes som førerhund. Helt på slutten spurte jeg om de kunne tenke seg å ta over Oda når hun blir pensjonist, og det ville de mer enn gjerne. Da er det problemet ut av verden. Jeg vet at Oda kommer til å få det bra i sin pensjonisttilværelse.
Ut på tur!
onsdag, juni 17th, 2009I dag fikk Oda og Kira (7 år) løpe løs i skogen i 2 timer. Oda var kjempeflink på innkalling og løp ikke langt unna. I perioder har Oda hatt en tendens til å løpe langt bort og ikke komme på innkalling. De begge fikk mye ros og godbiter. Et par timer etter at vi kom hjem fra turen, ble oda med på en 4 km. lang sykkeltur. Tenker hun får sove godt i natt!
Oda
onsdag, juni 17th, 2009Oda er en blanding av Golden og Labrador. Hun ser ut som en litt forvokst labrador med Golden-hale. Hun er glad og leken, selv om hun nå er 3 mnd. over 10 år. Ung til sinns, kalles vel det. Om et par mnd. skal Oda pensjoneres. Da blir hun omplassert hos entenn venner eller familie til den synshemmede eller førerhundskolen finner noen som vil overta en gammel førerhund. Jeg stoler fult og helt på Oda. Hun gjør stort sett det jeg ber henne om. Jeg husker godt det første året hvor mye det krevde av meg og Oda å bli samkjørt. Det tok ca. ett år. Det blir en helt ny verden å skulle få en helt ny, fersk og ung hund i hus. Det blir trist å ikke ha Oda mer. Jeg vet egentlig ikke hva som er best eller verst av å kunne følge Oda på sine gamle dager eller levere henne til noen ukjendte og ikke få vite noe om Oda lenger… Oda er i hvert fall blitt en utrolig god venn og hjelper.