I dag var jeg til veterinæren med Oda fordi hun har klødd seg sånn, til og med slik at hun har fått sår. Det er mest under hennes “veenstre arm”. Veterinæren visste ikke hva det kom av, men jeg fikk resept på en kortison- og antibiotikasalve. Jeg har også satt på en sokk på venstre baklabb slik at hun ikke skal klø seg mer. Jeg måtte komme tilbake hvis det ikke ga seg og evt. ta en hudprøve. Jeg håper jeg slipper det, for slikt blir fort dyrt. Jeg ga henne i går dobbelt dose kortison-tabletter, og jeg synes hun har klødd seg mindre etter det.
Archive for juli, 2009
Oda til veterinær pga. kløing
fredag, juli 24th, 2009Oda vs. ny hund
fredag, juli 17th, 2009Natt til i dag drømte jeg at fôrvertene til Oda kom og hentet henne som pensjonist. Jeg begynte å gråte, men ble fort opptatt av min nye førerhund, som var en stor hest… Hehe 
Jeg gruer meg fælt til jeg skal levere Oda fra meg. DET BLIR TRIST, VELDIG TRIST. Jeg er jo blitt så glad i henne, men samtidig som hun er et levende individ, er hun også et hjelpemiddel. For meg er hun ikke lenger et g godt fungerende hjelpemiddel lenger. Jeg sitter her og føler jeg er kynisk, som bare vil levere Oda fra meg og få en ny hund. Jeg skulle gjerne hatt Oda hos meg, men jeg har ikke kapasitet til å ha to hunder. Dessuten kan det bli litt konflikt når den gamle førerhunden ikke lengeer skal jobbe i sele mens den nye hunden gjør det arbeidet Oda alltid har gjort. Men, jeg er sikker på at Oda vil få det godt hos fôrvertene sine. Det er tross alt det viktigste.
Når er nok nok?
lørdag, juli 11th, 2009Når jeg var hos veterinæren med Oda på mandag, var det en foran oss i køen. Min far sa at øynene var helt gråe av grå stær og det var tydelig at hunden ikke så noe særlig godt. Han oppdaget ikke Oda før han luktet henne. Det fikk meg til å tenke litt. Når er nok nok? Når har man krysset den grensen der hunden faktisk har det best med å ikke leve videre? Og er jeg berettiget å si noe, for hva gjør jeg selv i en likende situasjon. Man blir jo så glad i disse dyra og vil helst beholde de så lenge som mulig. Men når hunden ikke lenger kan løpe løs i skogen, det som er som oftest en hunds drøm, er det da på tide å gjøre noe? Hvor langt hadde jeg strukket tråden med Oda, hvis jeg skulle beholde henne? Når hun hadde svelget en stor stein som 5-åring, var det ikke spørsmål engang. Hva hvis det samme hadde skjedd nå? Den operasjonnen kom på kr. 15.000,-. Nei, dette er fryktelig vanskelig…
Besøk på førerhundskolen i Vestby
fredag, juli 10th, 2009I dag ble jeg hentet på busstasjonen av førstetrener ved førerhundskolen. Jeg fikk omvisning på internatet, trenerstabens tilholdsrom og vi gikk en tur i kennelen. På kennelen var det ganske fuldt med hunder. De har plass til 40 hunder på kennelen og nå var det fult siden de i tillegg til å ha hunder i trening også passet hunder for fôrverter. Det var en hund som måtte være alene på et rom, han hadde brukket tåa si… Etter at vi hadde snakket litt sammen om mine daglige rutiner osv., fikk jeg prøve å gå med to hunder. Begge gule Labrador hannnhund. Det var rart å gå med noen andre enn Oda. Med den ene hunden klarte treneren å ta feil hund… Det hele ble litt mrsomt. Da håper jeg at jeg får komme inn på samtreningskurs i slutten av august. Det var blitt noe kluss med hvor de sendte søknadenn. De hadde sendt den til NAV-kontoret i Bergen hvor jeg bor, men jeg har ikke meldt flytting og tilører NAV i Telemark. Håper likevel det går i orden. Det var heller ikke noe problem at Oda måtte vvære på kennelen i et par dager før fôrvertene kunne hente henne. Jeg lurer på hvordan Oda vil reagere på å bli satt i kennel nå…. Hun uler jo når hun blir alene hjemme og hun ikke har bodd seg skikkelig inn i leiligheten.
Årets første flått
torsdag, juli 9th, 2009I dag fant jeg årets første flott på Oda. Selv om den var liten, klarte jeg å ri den ut med hode og bein. Den hang ytterst på øreflippen. Når jeg tar av flotten, virker det som om Oda blir glad. Hun begynner å logre, vil gjerne spise flotten og tuller seg litt til. Det klør kanskje med flott? Jeg har heldigvis ikke hatt det selv.
I morgen drar jeg til Oslo. Der skal jeg treffe en førerhundtrener fra skolen jeg skal få hund fra om 6 ukers tid. Kanskje jeg får hilse på den som kommer til å bli min nye følgesvenn. Det er ikke bestemt hvillken hund jeg skal ha, det er det førerhundtreneren skal finne ut av i morgen ved å snakke litt med meg. Det jeg vet, er at jeg får en svart tispe. I morgen må jeg også høre om det er i orden at Oda kan være på kenellen et par dager ettersom fôrvertene ikke kan ta henne før kurset er 2 dager i gang.
Veterinærkontroll for førerhund
mandag, juli 6th, 2009I dag var jeg til veterinæren med Oda. En rutinesjekk. Alt var fint med Oda. Veterinæren mente at den grå stæren til Oda ikke har utviklet seg noe særlig. Oda var ikke helt konfortabel med situasjon på undersøkelsesbenken. Musklene i spenn i lårene og halen mellom beina, men på slutten når veterinæren ga henne litt godbit, ble hun fornøyd og glad og logret med halen igjen.
Dusjing og veterinærbesøk
søndag, juli 5th, 2009Oda har røytet mye de 2-3 siste ukene. Fått av henne hauger med hår hver dag. I dag var det å bli dusjet. Hun er flink til å stå stille når hun såpes inn og skylles av. Men det beste er til slutt å rulle seg på gresset og sprelle med alle fire labber i været.
I morgen skal Oda til veterinær. Det er en rutinesjekk som alle førerhunder må igjennom, bare for å kontrollere at hunden er frisk og fortsatt har et godt lynne for å fortsette i jobben sin.