En god venn og hjelper

Her snur ting fort! På onsdag snudde jeg på hælen og sa ja takk til et samtreningskurs som begynner mandag 12. oktober. På onsdag tok jeg en telefon til førerhundskolen og fikk snakke med lederen der. Han har vært orientert om skaden jeg fikk i beinet, og jeg skulle fortelle han om at jeg nok ikke kom til å få ny hund før utpå nyåret. Men så kom han med et så knasende godt argument som jeg ikke hadde så mye å komme med som motargument. Jeg vil komme meg mer ut når jeg har en hund, og det vil gjøre godt for beinet og for hunden. Jeg får støtte fra familien også. Det er jeg glad for.

Det blir litt av en “omvendelse” å få en ung og spretten hund i hus som knapt er rundet 2 år. En leken og lett liten ungdom. Jeg skal være på førerhundskolen i 3 1/2 uke hvor jeg bor sammen med hunden min og har den med meg over alt. Det er viktig i begynnelsen å sette de grenser jeg vil at hunden skal holde, som å ikke hoppe, gå bak meg i trapper, ikke snike fra bordet, ikke legge seg oppi møbler, og ikke minst, se på meg som sin nye Alfaen i familien. Når jeg kommer hjem, bør jeg nok ha med meg hunden over alt for at den skal lære meg å kjenne og at jeg skal lære den å kjenne.