En god venn og hjelper

I dag var vi treige opp og spiste en noe senere frokost. Vi dro til byen og gikk godkjenningsruten. Larissa var svært flink i dag. Stoppet for alle kanter bortsett fra en, var flink på innkalling og arbeidet generelt bra. To steder passerte vi hund. Først en liten Dachs som gikk i langt bånd og deretter en Schæfer og en annen hund som måtte sitte når vi gikk forbi. Larissa ville hilse begge gangene, men jeg fikk korrigert henne tilbake til retning. Et sted kom vi ut i sykkelbanen, men kom oss inn på fortauet igjen. Alt i alt gikk det kjempefint i dag. Hun tilpasser seg fint i forhold til min ganghastighet, når jeg krangler med kneet mitt.

Etter lunsj dro vi til et åpent sted hvor vi slapp hundene en og en og trente på innkalling. Larissa kommer bort til meg både oppfordret og uoppfordret, får kos, ros og godbit. i har begynt å lufte løs når det er dagslys her ved skolen. Larissa er flink også da. I mørket lufter vi i flexiline, ikke så gøy å evt. lete etter en hund som ikke kommer på innkalling i et stummende mørke.

I dag tidlig laget jeg et voldsomt spetakkel! Etter at jeg hadde dusjet, gikk jeg inn på rommet, og plutselig begynner brannalarmen. Jeg hadde latt baderomsdøra stå åpen. Jeg fikk opp vinduet på rommet og på badet. Det ble en brå start på dagen…

Etter frokost, dro vi inn til Oslo ved Anker hotell. På godkjenningsruta gjorde jeg samme feil som i går, vi svingte rundt hjørnet på kvartalet istedenfor å krysse vei rett frem. Og denne gangen gjorde Larissa rett, hun stoppet for kant og jeg trodde hun gikk for nærme kanten, og dermed fikk jeg henne til å svinge mot vensstre igjen. Enda i dag tenkte jeg på det, at vi ikke måtte svinge til venstre… Men det kom seg, vi stoppet for kanter og tok riktig retning etter det. Ved siste krysning, sto det en liten Dachs som sto og gneldret iltert. Larissa skrådde litt over gaten, men damen med Dachsen fjernet seg fort og Larissa ble konsentrert på arbeidet sitt igjen.

Etter lunsj dro vi til Operahuset for en visitt. Et meget spesielt bygg. Skrå vegger og glass, utsmykninger og spesiell akustikk. Masse hvit stein.

I går kveld tror jeg at Larissa var sliten. Jeg fant henne ligge på teppet nedenfor sengen min. Hun ligger gjerne der istedenfor oppi biabeden sin. Jeg tror vi sov godt i natt, begge to.

I dag gikk vi først godkjenningsruten. I dag gjorde jeg og Larissa en stor feil, som trolig ikke hadde blitt godkjendt om det var godkjenning i dag. Istedenfor å krysse gaten, svingte hun til venstre og fortsatte rundt hjørnet. Hun tok svingen så langsomt at jeg ikke merket noe. I tillegg var det første dagen vi gikk me walkytalky og en ørepropp på øret. Jeg merket at vi hadde gjort noe feil, for fortauet ble for langt i avtand. Instruktøren måtte be meg stoppe og han ledsaget meg tilbake et stykke. Etter denne bommerten, klarte vi oss fint. Fin markering av kanter og Larissa jobbet bra. Det ble etter hvert en vane å gå med en ørepropp hengende på øret.

Etter lunsj, dro vi for å trene landevei. I dag klarte vi oss bedre Larissa var flinkere til å holde kant, men var litt opptatt av å snuse. Vi passerte en katt, men Larissa lot seg ikke merke av den. Hun så den nok ikke.

I dag var det fiskesuppe og fisk til middag. Utrolig godt. Det er kona til lederen av Veiviseren som lager maten til oss her, og det er noe hun kan! I kveld blir det eplekake til dessert.

I dag dro vi til byen etter frokost og vi gikk godkjenningsruta igjen. Larissa var svært flink også denne gangen. Et sted markerte hun for langt ut og et sted glemte hun seg. Alt i alt gikk vi en god godkjenningsrunde. Larissa er ei nysgjerrig frøken. Instruktøren kan fortelle at hun ofte går innover mot ei dør, og deretter tar hun opp retningen igjen. Dette er nok mer personligheten hennes fremfor en uvane. I morgen skal vi forsøke oss på å gå med walkytalky. Heldigvis skal vi ikke gå med noen ørepropper inni ørene, men at en henger den oppå/utenpå øret.

Etter lunsj, banan på rundstykke for min del, dro vi til et sted hvor vi kunne gå landevei. Her ble Larissa ivrig, snuste litt mye, gikk ikke så fint kant og ble forstyrret av en annen hund. Dette må vi nok trene litt mer på.

I dag var jeg utrolig trøtt på morgenen, men jeg våknet litt utpå

formiddagen. Først gikk vi godkjenniingsruta en gang. Jeg ble mektig

imponert over hvor godt samarbeidet mellom Larissa og meg fungerte på

denne runden. Larissa stoppet for nesten alle kanter, markerte flott,

gikk utenom hindringer osv. Instruktøren sier at det ser ut som om

Larissa og jeg ikke skal stoppe for kanter, men så stopper vi akkurat

når kanten kommer. Etter lunsj gikk vi en annen rute i byen. Larissa

måtte svinge rundt hindringer og vi forsøkte å søke stolpe. Søke stolpe

må vi nok trene mer på. Vi møtte også en hund. Jeg fikk gitt henne et

napp i kobbelet i riktig øyeblikk og hun skjerpet seg raskt igjen.

I dag har Larissa og jeg kjendt hverandre i akkurat 7 dager. Hun viser

mer og mer av seg selv. Larissa kan gjerne slå meg på beinet med

forlabben hvis jeg ikke ser henne når hun vil, men hun gir seg når jeg

ber henne legge seg ned. Om natten ligger hun i sengen sin, men hun kan

like gjerne ligge nedenfor sengen min. Hun hører tydeligvis på pusten

min at jeg våkner, for da kommer hun bort et øyeblikk for å si hei. Hun

tigger ikke ved bordet. En gang har hun hoppet opp i sofaen med

forlabbene og rappet en hundekjeks som lå oppå en pose med annet

hundesnacks. Det var jo min feil som fristet skjebnen for henne. Jeg

fikk tatt kjeksen fra henne når hun rappet den, da var den delt i to…

I dag er det valpetreff her ved skolen. Når vi gikk ut for å lufte, ble

både Larissa og Geilo veldig forstyrret og ville helst bort til valpene

og hilse, mindre interessert i å gjøre fra seg.