En god venn og hjelper

I dag hadde jeg en avtale et kronglete sted hvor vi pleier å ta drosje til. Drosjesjåføren, og flere med henne, har påstått at de har sett Larissa før. Larissa ser nok ganske gjennomsnitlig ut, med unntaket av den hvite flekken hun har på brystet. Vi er kjente og finner frem inne i huset. Gjennom et par dører, bort til heis, ut av heis, bort til en dør, gjennom en gang og søke opp stol. I dag satt det en person i den stolen jeg pleier å sitte i, men Larissa fant en annen stol på andre oppfordring. Hun fikk lov til å hilse på den andre personen når selen var tatt av. Han hadde selv en Schæfer på 9 år.

Litt senere på dagen gikk vi til butikken igjen. Vi fant ingen stolpe på ene siden av gaten i dag, og jeg tror vi krysset litt feil. Når vi svingte ned mot butikken, tror jeg vi hadde gått litt for langt og havnet midt i innkjørselen til butikken. Vi kom oss tilbake litt til høyre og tok opp retning mot døra. Jeg hadde på forhånd bestemt meg at i dag skulle jeg ikke blande meg inn i Larissas veivalg, slik jeg gjorde på lørdag, så sant jeg ikke så at det ble totalt feil, og hun fant frem til butikkdøren. Inne i butikken kunne jeg ikke helt kjenne meg igjen. Plutselig kom vi til et skap, og det var altfor åpent rundt kassene. Jeg spurte han som fant varer for meg om de hadde ommøblert, men det var lenge siden. Det må ha vært jeg som har sovnet på vei inn i butikken . Hjem gikk det fint, men litt problemer med kryssing av vei.

I morgen tror jeg at jeg skal ta med meg assistenten min ut på denne korte ruta til butikken, og få litt hjelp til å søke opp stolper, få inn retninger og avstander på nytt. Det er noen måneder siden jeg og Larissa gikk denne veien knirkefritt uten snø. Jeg tror det kan være godt både for Larissa og meg. Jeg vet omtrentlig retningene, men har mistet litt følelse av avstand når snøen har ligget og gjort om på rutene våre. Det har jo vært snø i nesten 4 mnd. nå.

Vi dro på butikken i dag for å handle inn mat for helgen. Det gikk ganske bra, men vi bommet litt på døra. Det var min skyld, for jeg trodde vi gikk for langt til venstre slik at jeg ba henne gå mer til høyre. Vi vimset litt frem og tilbake og fikk hjelp av noen kunder. Vel inne gikk vi til kassen og fikk hjelp til å finne varene. Larissa fant en klrunlgete vei over parkeringsplassen mellom noen biler, men det gikk greit det også. På vei hjem igjen “mistet” jeg nøkkelknippet. Vi snudde i sele og jeg ba henne om “søk apport” – og hun var flink og plukket opp nøkkelknippet mitt. Fikk ros. Vi klarte å gå forbi innkjørselen vår, men jeg merket det og vi snudde. Fikk godbit ved ytterdøra til leiligheten. Alt i alt en bra tur. I dag pøser det ikke så mye ned som i går, heldigvis.

I dag når Larissa og jeg skulle til Lagunen, fikk hun for første gang prøve den nye regndressen sin som jeg kjøpte i november. Den passet fint til henne. Den er sort med noen hvite striper. Den dekker mye av magen og brystkassen, og går ned til føttene. Det er selvsagt åpning med hodet og bak. Borrelåsen rundt føttene hadde en tendens til å gå opp, så vi måtte stoppe et par ganger for å feste de igjen. Jeg gikk langs gangveien og luftet henne. Hun klarte å vimse seg inni noen trær og jeg måtte kave litt for å få henne fri. Når hun kom seg ut på veien igjen, hadde jeg mistet førerhundselen! Jeg gikk litt frem og tilbake og kjente med føttene, men fant ingenting. Jeg tok Larissa i kort kobbel og beordret marsj til plass. Larissa gikk litt og la seg ned i en snøhaug. Rett ved siden av henne lå selen! Hun var kjempeflink og fikk mye ros og en godbit. Endelig kom vi oss videre, og etter en ekstra lufting halvveis i ruta, gikk vi videre. Når vi skulle krysse en parkeringsplass, sto det biler i alle retninger. Noen sto stille, noen rygget og noen kjørte fremover. Der gikk vi på lykke og fromme, men det gikk bra… Vel fremme møtte vi samboeren min og vi gikk på Egon for å spise. Larissa lå fint under bordet. Midt under middagen kommer en ansatt bort og sier at det ser ut som noe er knust under bordet vårt. Hun plukket det opp. Flaks at Larissa ikke skadet seg! Vi møtte en annen hund utenfor senteret og Larissa dro i båndet for å hilse, men jeg fikk gitt henne en ordentlig korreks og hun gjorde ikke flere forsøk på å komme frem til hunden. Hun begynner å komme seg bra med å skulle gå ved siden av meg i kort kobbel innendørs mens jeg går med ledsager. Hun begynner å forstå når det er best å gå bak og når det passer seg å gå ved siden av.

I dag gikk vi til butikken i regnet. Det er tross alt bedre med regn enn snø. Vi klarte å gå litt feil. Vi krysset litt før fotgjengerfeltet, men det gikk greit å komme på riktig kurs igjen til butikkdøren. Vel inne, gikk vi først til en kasse, men der satt det ingen, så vi flyttet oss til neste kasse. Jeg fikk hjelp til å handle. Når vi skulle ut, klarte vi å gå for langt og havnet i en annen butikk. En dame kom og hjalp oss på riktig kurs igjen. Ute tok vi opp feil retning. Larissa tror jeg hadde lyst på en tur i skogen, for hun tok først opp retning mot den veien, men vi kom oss på rett kurs og fant hjem etter litt diskusjon. Heldigvis er jeg staere enn Larissa. Husverten min har parkert idiotisk og vi måtte kravle oss over en del snø for å komme til huset… Dette var ikke den beste seleturen vår med 2-3 feil. Jeg fikk inntrykk av at det rett og slett ikke var Larissas dag i dag. Håper på en bedre dag i morgen! Men den snusingen hun hadde på fredag i Trondheim, var helt borte i dag. I dag gikk hun med hodet vanlig hevet.