I dag kom det en fôrvert og hentet Larissa. Hun skal være der i helgen og videre til Veiviseren en av dagene. Fôrverten har vært fôrvert for flere hunder tidligere, og det var flere hunder i huset. Hun lovet å ta godt vare på Larissa og Larissa får leke med andre hunder. fôrverter har en høy status i mine øyne. Jeg beundrer de som velger å knytte seg til en hund og gjøre en god innsats for at denne skal få et godt grunnlag som fremtidig førerhund. Fôrvertene er helt uvurderlige innen førerhundarbeidet og de tar på seg oppdraget og koster mye av hundeholdet selv. De går på vanlige samlinger hvor de treffer andre familier som også er fôrvert. Fôrverten legger ned et grunnlegende arbeid i hunden innenfor lydighet og det å oppføre seg pent som hushund. Uten fôrverter hadde det ikke blitt noen førerhunder.
Archive for april, 2010
Larissa hos en fôrvert
torsdag, april 29th, 2010Larissa skal på Veiviseren
tirsdag, april 27th, 2010For en knapp uke siden ble jeg uventet innlagt på sykehus. Har hittil hatt to operasjoner i ene beinet. Det har vært en liten kabal denne uken for å sørge for at Larissa får forsvarlig stell, lufting, fôring og alt som hører til. Samboeren min, assistenten min og søsteren min har gjort sitt for at det skulle bli så godt som mulig for Larissa. Vi har valgt at hun bor hjemme der hun er vant til å være, men hun har blitt en del alene, selv om den ene og den andre har stukket innom for å si hei, lufte, gå tur og gi mat. I dag tok jeg en telefon til lederen på Veiviseren og forklarte den vanskelige situasjonen. Han var forståelsesfull og vi bestemte at de skal en av de nærmeste dagene hente Larissa slik at hun bor på kennelen på Veiviseren et par uker til jeg har kommet meg på beina igjen. Jeg tror dette blir den beste løsningen for både Larissa og meg. Jeg må innrømme at jeg måtte tørke noen tårer i øyekroken når jeg tenkte på at jeg ikke får møtt Larissa på noen uker. Vi er jo vant til å være med hverandre hele døgnet ellers.
Larissa i politibil
mandag, april 19th, 2010Jeg og Larissa gikk til Lagunen. Det gikk perfekt, uten feil, og vi fant frem. Vi fant også frem inne på kjøpesenteret hvor vi ikke har gått før. Vi gikk tilbake, og vi gikk litt feil. Jeg husker jeg tenkte at “dette kommer til å gå galt”, og det var nettopp det det gjorde. Vi gikk igjennom parkeringshuset og krysset veien og gikk litt videre, men Larissa fant aldri den stolpen jeg ba henne om å søke opp. I tillegg var vi altfor nærme bilveien. Vi gikk frem og tilbake og jeg forsøkte å krysse en liten grassmatte, men da kom vi plutselig ut i bilbanen. Vi gikk tilbake. Til slutt hadde jeg gått så mye frem og tilbake at jeg ikke lenger visste hvor jeg kom fra og hvor jeg skulle. Rundt meg var det ingen mennesker å spørre, bare kjørende biler som ikke hadde tenkt å stoppe. Jeg fant ikke annet råd og slo nummeret til politiet i bydelen. Der forklarte jeg situasjonen, at jeg var blind med førerhund, at jeg skulle hjem og hadde gått meg vill, at det ikke var noen mennesker å spørre. Politiet tok henvendelsen seriøst og viste seg fra sin beste side. Jeg klarte å lokalisere hvor jeg sto ved at de satte på sirenene en kort stund. Vi ble funnet og det viste seg at vi har gått skrått et sted og vi var havnet på en parkeringsplass for ansatte. Bilene jeg hørte kjørte på veien. Når politimannen kom, forklarte han hvordan jeg sto. Larissa og jeg ble kjørt hjem i politibil. Jeg tenker mine observante naboer har fått noe å snakke om når ”hun blinde med førerhund kom hjem i politibil”. Jeg synes hele situasjonen var ganske flau, men politimannen avfeide det med at det var deres oppgave å hjelpe folk og dyr.
Ut i skogen i det fine været
mandag, april 19th, 2010I dag har Larissa badet i jørme og renere bekker og tjern. Hun har rullet seg, løpt og lekt med Leo. Det er tydelig at hun innbyr mer til lek med Leo enn Kira. Hun forsøkte å få med seg Kira på lek i dag, men Kira bare lusket videre uten å bry seg. Leo synes nok Larissa er litt vilter i blant, men jeg tror også han synes det er litt gøy å leke med henne. På slutten i dag ble vi stående å snakke med en anleggsarbeider og mens vi sto der gne våte Larissa seg ned i sanden. Etter hvert som hun tørket fikk vi sanden av henne. Larissa har begynt å bli litt seig i pelsen, så det venter nok en dusj på henne snart. Men en fin tur ble det for både to- og firbeinte, i det flotte solskinnsværet.
Slik vil vi ha det
søndag, april 18th, 2010I dag på luftingen vår begynte Larissa å småbjeffe på noen et stykke foran oss. Jeg fikk henne til å komme fot og ba henne bli sittende. Hun bjeffet litt og knurret så vidt, men hun ble sittende mens de gikk og jogget forbi. Hun fikk masse ros og en liten godbit. Det er slik vi vil ha det så lenge denne boffingen og småknurringen er til stede.
Larissa har gått inn i sin vårlige røyteperiode nå. Jeg får av masse hår hver gang jeg kammer henne… Er sikkert godt å få av en del løse hår og derfor kammer vi ganske ofte nå for tiden. I dag ser det ut til å bli fint vær, så kanskje vi kan ha utgangsdøra åpen i dag slik at hun kan ligge ute i solskinnet.
Odas fødselsdag
lørdag, april 17th, 2010
Den 17. april 1999 ble Oda født. Jeg fikk henne i mai/juni 2001. På bursdagen sin fikk hun som regel noe godt å gnage på. En gang hadde jeg kjøpt fylt margbein til henne og hun gnafset det i seg på ettermiddagen/kvelden. Neste morgen fikk hun frokost og jeg gikk i dusjen. Når jeg kom inn i stua igjen, hadde Oda kastet opp fire steder. Hun tålte ikke kunstig fylt margbein og jeg kastet det andre margbeinet jeg hadde kjøpt til henne. Ikke godt å spise noe man ikke tåler.
I dag hadde Oda blitt 11 år. Oda døde i januar dette året. R.I.P kjære Oda.
Til Lagunen i regnet
fredag, april 16th, 2010I dag dro Larissa og jeg til Lagunen i regnværet. Endelig kan vi gå den vanlige ruta vår, for nå er all snø borte. Larissa var flink og tok ut riktige retninger og hun søkte opp stolper. Men inne i parkeringshuset gikk det litt galt. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde, men jeg tror vi krysset parkeringshuset litt for tidlig kombinert med at jeg tok litt feil av avstander. Vi gikk blant en masse parkerte biler. Jeg spurte noen damer om veien og de ga meg riktig retning. Vi fant frem. Ved hovedinngangen møtte vi samboeren min og vi spiste, var innom apoteket og Hybbykjelleren samt Lefdal ute i Laguneparken. Alt i alt en fin tur.
Pent vær i Bergen
søndag, april 11th, 2010
Når vi kom tilbake til Bergen i dag, kom vi til et nydelig vær. Solen varmet fra nogenlunde skyfri himmel og vi kunna ha døren åpen. Jeg koblet på Larissa et langt bånd slik at hun kan gå ut og inn som hun selv ønsker uten at jeg trenger å følge med henne hele tiden. Hun la seg til på asfalten rett utenfor døren. Hun synes nok det er litt mer spennende å ligge ute enn å ligge inne i gangen. Lukter, lyder og ting som skjer. Vi vurderte å ta frem grillen i dag, men valgte av praktiske årsaker å vente et par dager. Det er godt å vite at våren har kommet til Bergen, at vi går mot lysere tider og ikke minst at det blir varmere i været.
På landsmøte i helgen
søndag, april 11th, 2010På fredag tok Larissa og jeg fly til Gardermoen. Ved innsjekking ordnet jeg det slik at vi fikk sitte på 4. rad ved vinduet, ikke på første rad. I det jeg gikk inn på flyet, sa en av flyvertinnene at: “Du som har førerhund må sitte på første rad”. Jeg trakk pusten og kom med den vanlige reglen min om at det faktisk, selv om det ikke så slik ut, var bedre plass på andre rad eller lenger bak. Dette trodde ikke flyvertinnen på og fremholdt at det var best plass på første rad. “Jeg har flydd med førerhund veldig mange ganger og jeg liker best å sitte på andre rad eller lenger bak”. Da resignerte flyvertinnen og sukket nærmest: “Du får gjøre som du vil”. Jeg takket for det og vi satte oss til rette. Flyturen gikk fint og Larissa lå pent under hele turen. På Gardermoen møtte hun førerhundkollega Indie, men hun måtte finne seg i å ikke hilse. Hun roet seg ganske fort når hun forsto at det ikke var tillat enda.
Larissa og jeg dro til Hurdalsenteret. Der har vi vært på et landsmøte i Norges Blindeforbunds Ungdom. Larissa har måttet ligge mye stille mens jeg har sittet i møter og referert. I pausene har Larissa løpt og lekt med førerhundkollega Molly (6 år), Otilie (6 år) og Indie (3 år). Ved et tilfelle angrep Indie og Molly hverandre, og det var tydelig at dette var mer alvorlig enn uskyldig lek. De som så, så på kroppsspråket til Molly at hun ikke likte Indie noe større. Larissa var flink til å ligge stille lenge av gangen. Jeg hadde med et liggeunderlag til henne, men hun foretrakk å ligge rett på gulvet. Jeg tror at Larissa både er mer varmblodig og har en noe tykkere pels enn det Oda hadde. Larissa går ofte ut av sengen sin i løpet av en natt og legger seg på gulvet og det samme gjør hun ofte med plassen sin i stua når vi er der.
I dag var møtet slutt og vi tok fly til Bergen igjen. Det gikk uproblematisk både ved innsjekking og ved ombordstigning. Mannen som sjekket oss inn måtte ta en telefon for å høre hvor denne førerhunden skulle ligge. Det kunne han spurt meg om… 
Møte med hund
onsdag, april 7th, 2010Jeg gikk for å lufte Larissa etter middag. Da møtte vi på ei jente med en hannhund på 9 mnd. Han hadde litt kroppen til en rev og hadde ganske lange og tynne hår. Han var litt rødbrun. Tror hun sa det var en Toller (eller hvordan det staves). De hilste kontrollert på hverandre og lekte litt, men litt innviklinger av bånd ble det jo. Det kom også ei tredje dame med sin hund, men hun ville gå fortest mulig forbi.
En drøm
tirsdag, april 6th, 2010I natt hadde jeg en komisk drøm. Jeg satt i hjørnet av en inngjerdet hage mens Larissa løp løs og lekte med en annen førerhund. Plutselig kommer det dalende ned et helikopter og ut kommer lederen av Veiviseren sammen med kone. Lederen ble ganske irritert når Larissa løp løs og jeg forsøkte å kalle henne inn, men hun nektet å komme. Jeg forsøkte alle mulig måter som finnes å kalle inn en hund på, men nei, hun kom ikke.
Hehe, at det er mulig å blande sammen noe så vilt…
Busstur tilbake til Bergen
mandag, april 5th, 2010I dag var Larissa på en6 timers lang busstur. Hun var flink til å ligge stille. På ei fergje gikk vi ut av bussen og opp til kafeteriaen. Larissa gikk litt nølende opp trappen. Det var en smal, bratt springmetalltrapp. Hun fikk ros hele veien. Jeg tror aldri vi hadde fått henne til å gå ned denne bratte trappen, så vi fant en annen trapp. Den andre trappen var også bratt, men det var i det minste ikke noen sprinkeltrapp. Hun er fremdeles litt nølende opp busstrappene og hun tar gjerne hele trappen i ett hopp. Bussjåføren måtte smile av oss når vi skulle inn igjen på fergja. Jeg forsøkte å få henne foran meg, men hun ville ikke. Da gikk jeg først og hun kom etter meg. Hun gikk et lite stykke baklengs i midtgangen før hun fant ut at det var best å snu seg. Dette er vel noe hun finner mer og mer ut av gjennom erfaring.
Vel fremme på bystasjonen gikk vi til ei gate i nærheten og bestilte drosje direkte dit. Det er ofte lettere å få en drosje til å komme til en spesiell gate enn å stå i en lang kø med få drosjer der bussen stopper. Larissa begynte igjen å gå med snuten nedi bakken, men jeg ga henne et lite napp i kobbelet og hun sluttet med det. Hun var litt nølende opp ei trapp, men det var egentlig ikke så rart, for noen steder lå det klumpevis med snø&is hvor solen ikke kom til. Hun var flink til å følge etter i sele, men hun går ofte litt sine egne veier, akkurat like mye slik at jeg frykter vi skal til å krasje med folk, men det går som regel greit..
Tilbake til Larissa igjen
søndag, april 4th, 2010Det var godt å se Larissa igjen og hun virket glad for at jeg endelig var tilbake. Hun gikk rundt og rundt seg selv og kunne nesten ikke komme nærme nok. Hun har ikke ligget mer i sofaen de siste dagene. Når hun en gang snek seg oppi, ble mor i huset ordentlig morsk og hun hoppet slukøret ned fra sofaen med hengende hode. Etter det har hun ikke prøvd seg flere ganger. I morgen venter det en lang busstur på henne tilbake til Bergen.
Tilstandsrapport fra Larissa
lørdag, april 3rd, 2010Fikk en liten tilstandsrapport fra Larissa. Hun har det bra. Hun er ute på flere turer hver dag, spiser og sover. Hun har enda ikke gitt opp sofatilværelsen og har prøvd seg flere ganger. Jeg håper dette er uttrykk for å teste grenser hos nye mennesker og ikke en ny uvane… I morgen får jeg se henne igjen, og om hun forsøker seg opp i sofaen, blir jeg virkelig sint. Slikt skal jeg ikke ha noe av. Det har vært gøy på The Gathering, men jeg har savnet Larissa og tenkt mye på henne. Dette er faktisk første gang vi er borte fra hverandre over så lang tid.
Larissa på påskeferie
torsdag, april 1st, 2010
Nå i påsken er jeg på verdens nest største dataparty, The Gathering (TG), i Vikingskipet på Hamar. Larissa er hos min samboers familie i Vest-Telemark. Der blir hun godt tatt vare på og får mye turer ut. I går gikk hun på ski med søsteren i huset, og i en nedoverbakke fikk Larissa stor fart, litt for stor fart for søsteren, slik at det endte med fall, men ingen skader. I dag gikk hele familien på ski og hun gikk i sele med far i huset. Etter hvert begynte hun å se litt sliten ut og de gikk hjem.
I natt lå hun og sov i stua. I løpet av naten kom hun inn på soverommet, men far i huset fulgte henne tilbake. Når de sto opp om morgenen, lå hun oppi sofaen! Hun fikk et strengt “nei” og ble beordret ned. I dag, når de kom hjem etter skituren, hoppet hun opp i sofaen en gang til, men fikk umiddelbart høre at det ikke var akseptabelt. Hun har aldri forsøkt å hoppe opp i møbler sammen med meg. Jeg har et svakt minne om at hun hoppet opp i fotenden av sengen min en natt, men at jeg fikk dyttet henne ned. Men, utenom det har hun aldri forsøkt seg. Jeg håper ikke det blir et nytt problem for oss fremover. Jeg tenker at hvis hun skal sove i stua i natt også, kan det være lurt å legge noe oppi sofaen, f.eks. et par stekeplater eller bøker, for å ikke friste skjebnen. Noen som har tips å dele for at hunden ikke skal opp i møbler? Jeg har aldri hatt det prblemet før. Oda forsøkte seg aldri på å hoppe opp i stoler eller sofaer.
Men Larissa har det i hvert fall bra og blir godt tatt vare på. Det er det viktigste.