Jeg kom over en bokstavlig talt matnyttig artikkel: “Ernæring”.
De fleste hundeeiere tar for gitt at det å fôret med tørrfôr er det beste for hunden. Men er dette riktig? Fra naturens siden er hunder omnivore, dvs at de spiser rått kjøtt, og endel grønt som frukt, bær og røtter hvis kjøtt ikke er tilgjengelig (men så lenge det er kjøtt tilgjengelig foretrekker hundene dette).
Om man ser på sammensetningen i et typisk tørrfôr ser man fort at andelen kjøtt er skremmende liten. Ikke minst er tørrfôr varmebehandlet, noe som skader, eller til og med ødelegger viktige næringstoffer. Av den grunn blir de tørre kulene i ettertid spayet med fett og vitaminer. Råvarene som brukes er avfall fra produksjon av menneskemat, eller råvarer som ikke er godkjent til menneskekonsumsjon, og kvaliteten er uforutsigbar. I tillegg er kjøtt dyrt, og derfor bruker produsentene mye plantebasert fyllstoff som korn, ris, soya ect. Enzymet amylase, som vi planteetende mennesker har i spyttet, hjelper til med å bryte ned plantemateriale. Dette er nødvendig fordi nedbrytningen av planteråvarer er veldig vanskelig. Hunder som er utviklet til å hovedsaklig spise kjøtt, mangler dette enzymet. Hunder nyttegjør seg derfor svært dårlig av plantestoffer. Fordi hundens fordøyelsessystem må jobbe så intensivt med planteprodukter, fører det til en kraftig belastning av bukspyttkjertelen siden denne må kompensere for mangelen av amylase-enzymet.
Videre står det litt om råfôring:
Den australske veterinæren Ian Billinghurst, som har over tredve års erfaring som veterinær, merket seg tidlig at hunder og katter i Australia utviklet flere helseproblemer i en grad som ikke var kjent tidligere. Dette skjedde parallellt med at kjæledyreierne i landet gikk over til tørrfôr fra hjemmelaget diett. Han mente det kunne være en sammenheng mellom den fallende helsestatus og fôring, og begynte derfor å undersøke dette. Hans konklusjon ble at hunder fungerte beste på en diett basert på minst mulig behandlede råvarer, og med en hovedbestanddel av rått kjøtt og bein. Dr. Billinghurst har skrevet flere bøker om dette, og disse har blitt svært godt mottatt av hundeeiere som ønsker å fôre hundene sine etter en mest mulig naturlig måte. Hans anbefalte diettsammensetning kalles BARF (Bones And Raw Food eller Biologically Appropriate Raw Food). Denne diettsammensetningen består hovedsaklig av rå kjøttfulle ben, og finmoste grønnsaker. Dr. Billinghurst har tatt patent på begrepet BARF, derfor kan råfôring kun kalles BARF om man følger hans regler.
Videre står det litt om helsemessige fordeler med råfôring:
Mange som går over fra tørrfôr til råfôring er eiere av hunder med helseproblemer. I endel tilfeller har de først forsøkt kostbare spesialfôr anbefalt av veterinær – med vekslende resultat. Nå skal det sies at råfôring ikke er noen medisin, men et godt kosthold utgjør et veldig godt grunnlag for å rette opp helseskader som skyldes ubalanse i kroppens kjemi. Svært mange hundeeiere forteller at hundene deres har opplevd en dramatisk endring til det bedre spesielt når det f.eks. gjelder hudproblemer og fordøyelsesproblemer.
Enkelte problemer mange rapporterer stor forbedring ved, etter å ha skiftet til råfôring:
- Furunkulose
- Fôrallergi
- Hudproblemer
- Immunsvikt
- Fordøyelsesproblemer
- Tette analkjertler
- Tannsten
- Dårlig ånde
- “Hundelukt”
- Flass
- Dårlige poter/klør
- Øreproblemer som kronisk ørebetennelse
- Bukspyttkjertelproblemer
Det rapporteres også at hunder med ikke-fôr-relaterte allergier, har fått bedre immunforsvar og dermed blitt kvitt sin allergi.
Fordeler som rapporteres:
- Mer energi
- Bedre muskelmasse
- Lite og luktfri avføring
- Skinnende pels
- Mindre veterinærutgifter pga analkjertler og tannsten
- Mindre destruktiv tygging hos valper
- Skittavstøtende pels
Første regel når du skal fôre med rått kjøtt er å gi en variert kost. Vi kan ikke understreke dette nok! Grunnen til dette er at det ikke finnes én kjøttråvare som inneholder alle stoffer en hund trenger. Når du råfôrer er målet å gi en balansert kost på sikt, derfor er det viktig å bygge opp dietten med forskjellige kjøttsorter. Ville hunder spiser hele byttedyr, og tamme hunder må få en stor variasjon for å kompensere for mangelen av hele dyr. Med en variert kost menes en god del innmat, en god del bein, en god del muskelkjøtt, og en god del dyrefett/talg. Alt skal selvsagt gis rått.
Andre regel for råfôring, som egentlig er like viktig, er å gi bein. Kun kjøtt vil føre til mangelsykdommer i løpet av veldig kort tid. Bein er hundenes hovedkilde til kalsium, og beinmangel fører til kalsiummangel – noe som skader skjelettet. Beina skal selvsagt serveres rå.
Og til slutt tar jeg med der det står litt om veterinærer og råfôring:
Veterinærer vil ofte ikke anbefale råfôring.
De vet ingenting om det, og det meste de kan om ernæring har de lært av tørrfôrprodusentene som naturligvis ikke liker råfôring. Tørrforgigantene har jo tross alt stått for det meste av forskning når det gjelder foring. Ofte selger de selv tørrfôr, og taper fortjeneste om de skal anbefale råfôring.
Jeg tenker som så at det er verdt et forsøk. I følge denne artikkelen skal det jo være bra for hunder som har en eller annen form for allergi, slik Larissa har.
Men dette forsøker jeg å begrense. Når vi kom der Larissa er kjent på kjøpesenteret, fikk hun lov til å overta og hun fant kjennetegnene våre trygt og sikkert. På mandag var hun ukonsentrert i sele, men i dag var hun konsentrert og ikke så fokusert på Indie. De har jo blitt mer kjent med hverandre og blitt vant til hverandre. På mandag var det helt nytt å være to hunder i huset.